Familien vår!

Vi bor i en vertsfamilie. Familien vår består av en far, en mor, en hjelper og to små unger – i februar, tre unger. Vi er så takknemlige for at vi får bo i denne familien. De har tatt i mot oss med åpne armer og får oss til å føle oss som en del av denne familien. Vi lever virkelig i kulturen og får sett den fra det viktigste perspektivet, hjemmet. 

Norske juletradisjoner. Her spiser vi ett av sju slag mens vi ser på Grevinnen og Hovmesteren.

Norske juletradisjoner. Her spiser vi ett av sju slag mens vi ser på Grevinnen og Hovmesteren.

Det er mange forskjellige måter vi opplever kulturen fra i hjemmet, men den tydeligste er nok maten. Det er vanlig å spise ris til frokost, lunsj og middag – og det spiser denne familien. De har fått høre fra vår kontaktperson at det ikke er like vanlig å spise så mye ris i Norge, derfor spiser vi ris bare to ganger om dagen. Når det kommer til matlagingen så er det en selvfølge at kvinnen i huset lager maten og kjører på. Zoky Rado, vertsmoren vår, er en utrolig flink kokk og lager utrolige retter gang på gang. Vi trodde ikke at vi kom til å like ris så godt, men jammen meg tok vi feil. Hvis vi spiser mat nå er det litt merkelig å ikke ha med ris. For eksempel så fikk vi servert spagetti en dag, og Johanna så ut som et spørsmålstegn og spurte hvor risen var. 

For Zoky Harilala er det mye jobb! Han er vertsfaren vår og jobber hver ukedag, fra klokka sju til hvem vet om kvelden. Vi ser han bare i helgene, noe som er veldig normalt her. Mennene jobber mens damene er hjemme og passer huset. Selv om Zoky Harilala jobber mye så snakker Rado og han mye sammen. De snakker på kvelden, på telefonen og innimellom på jobb. Selv om vi ikke ser han så mye betyr ikke det at resten av familien gjør det samme. 

Her spiller Johanna fotball sammen med Zoky Harilala og resten av GBA fotforona

Her spiller Johanna fotball sammen med Zoky Harilala og resten av GBA fotforona

Vi har en hjelper i huset som hjelper til med å lage maten, slakte en kylling eller tre, vaske litt gulv og ellers litt her og der. Når vi skriver «hjelper» så er det ikke hushjelp slik vi kjenner det. Vår hjelper heter Lova. Hun er 16 år gammel og startet å jobbe for familien vår bare noen måneder før vi kom. Det tok litt tid før vi forstod hvorfor vår familie hadde en 16 år gammel jente til å vaske hus, klær og tallerkener. Det høres så feil ut, fram til det ble forklart til oss. Saken er at Lova er en av mange ungdommer som alle er hjelpere i hus. De kommer fra fattige familier på landet, og blir sendt inn til byene for å tjene penger for familien. Avtalen er at de hjelper til i huset, og til gjengjeld får de et sted å bo, mat, familievarme, og selvfølgelig lønn. Og de har ikke samme rollen som en hushjelp har, men er mer som det største barnet i familien som hjelper moren og faren der det trengs. Hvert fall i vår familie. Det finnes familier der ute som ikke behandler disse «hjelperne» på samme måte, og det finnes tilfeller der de blir slått og mishandlet. Dette er selvfølgelig ikke greit! Men i de fleste kristne familier, og alle familiene vi har vært borte i, så er det slik som vi har det i vår familie. Vi er så glad i Lova. Til tross for at hun bare kan gassisk, og vi ikke kan gassisk, har vi mange morsomme minner sammen med henne. Og for en lettelse for Zoky Rado virkelig har hendene fulle med to småbarn og en som akkurat ble født.

hele famen uten johanna

Noe annet vi får med oss er skolesystemet. Vi får sett til det med UGBM også, men nå får vi sett hvordan det funker helt fra førsteklasse. De starter på skolen da de er tre år, så den eldste datteren startet på skolen i år. Vi jobber med litt eldre klasser som slutten av barneskolen, ungdomsskolen, videregående og universitetet.

Et stappa GBS møte

Et stappa GBS møte

I UGBM-samfunnet så bruker man ordet «zoky» foran en som er ferdig utdannet og er en del av GBA, eller en som er som en slags lærer eller eldre. Derfor, i stedet for å si mor eller far, så sier vi Zoky-Rado og Zoky-Harlala. Zoky betyr egentlig stor eller gammel, og blir brukt når du for eksempel skal si storebror eller storesøster (Zoky lahy, Zoky vavy). Det motsatte er Zandry.

Det beste med å bo i en vertsfamilie er nok omsorgen og kjærligheten man har for hverandre. Det er litt rart å bare bo hos en familie man får tildelt, men etter en stund føles det ikke slik lenger. Vi er virkelig en familie og nå blir det bare rart at vi skal flytte ut av den om to måneder. I går ble det født et nytt medlem, og vi gleder oss til å møte vår nye bror eller søster. Selv om Zoky-Rado bare er 27 år, så kaller hun seg selv for moren vår – noe vi også gjør. Den omtanken hun gir oss, enten om vi er sjuke, slitne eller oppmerksomhet sjuke, er mer enn vi noen gang kunne bedt om. 

julaften 2018 madda
Du bør vite nøye hvordan sauene dine ser ut. Ha omsorg for din buskap!
— Salomos Ordspråk 27:23
Ta da imot ham i Herren med all glede, og hold slike som ham i ære. For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjeneste for meg.
— Flipperne 2.29-30