Heri + Malala

Heri og Malala giftet seg åttende desember. De er Johanna sine mentorer, og var så hyggelige og inviterte oss! Heri er tidligere Hald student og Malala har studert i Frankrike. Johanna synes det er veldig fint å ha to mentorer som vet hvordan det er å komme til en ny kultur, og klarer å forstå hva hun går gjennom. De er veldig åpne på hvordan kulturen i Madagaskar er, og hjelper Johanna hvis hun har noen spørsmål over hvordan forskjellige ting fungerer her. Derfor var det veldig koselig at de inviterte oss, sånn at vi fikk lov til å være med å feire dem + oppleve et gassisk bryllup.

 Seremonien i kirka er ikke så annerledes enn hvordan den er i Norge, men det kan fort være fordi kirkene har mye innflytelse fra de første norske misjonærene som var i Madagaskar. Det startet med Malala som kom inn med stor hvit kjole, så en del sanger på gassisk, og en preken. Forskjellen fra et norsk bryllup er at gasserne signerer de offisielle papirene på at de er gift som en del av seremonien. Til tross for harde, små benker og mye gassisk vi ikke helt forstod var det rørende å se de to si sitt endelige ja til hverandre.

Heri+kirka.jpg

Fra seremoni til fest. Med ferdigbooka buss ble alle gjestene fraktet til et fantastisk område hvor festen ble holdt. Berit ble sikker på at dette var stedet for hennes bryllup også. Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente på festen. Madagaskar er rikt på særegen kultur, men vi merker den europeiske påvirkningen fra kolonitiden og globaliseringen. Så det er fort å se for seg noe helt annet, men sannheten er at bryllupsfesten var ganske lik det du vil finne i Norge. Selvfølgelig var det noen forskjeller. Den største forskjellen var kanskje tiden. Her i Madagaskar blir det mørkt klokka seks, og av sikkerhetsmessige årsaker kjører man ikke ute midt på natta. Det er heller ikke alle som kjører egen bil og det er ikke så trygt å gå ute i mørket. Dette, inkludert med store avstander og forferdelig trafikk som gjør at selv et par kilometer kan ta på sitt verste en time, gjør at bryllupet slutter når klokka begynner å nærme seg sju. Derfor er det ikke slik at man spiser, så underholdning, spiser, så taler og underholdning – nei her er det taler, underholdning og mat om hverandre. Det var ikke så lange mellomrom mellom måltidene, var jo 4 måltider + kake som skulle bli spist og servert på 5 timer. 

IMG_0691.JPG

 Gjett om det var liv der da! Dette var den andre store forskjellen vi så. Det er selvfølgelig ingen fasit på hvordan norske bryllupsfester er, men som oftest er det ikke så mye dans og aktiviteter fra gjestenes side. I dette bryllupet derimot, var det motsatt. Med live band og dansere som ledet, danset gjestene hele tiden. Vi danset og danset, og hvis ikke vi danset var det underholdning på scenen. Det var alltid noe som skjedde. Selv når det ikke skjedde noe, var livebandet i full sving med sanger av alle slag, og høyttalerne på maks. Å snakke med sidekameraten din på bordet kunne du bare glemme. 

Favorittdelen var nok dansinga. Det var kjempe morsomt da vi danset den tradisjonelle pardansen, og selvfølgelig danset vi sammen. Det er en veldig morsom steppedans som vi lærte på språkskolen i Antsirabe, og vi er veldig takknemlige nå for at læreren vår lærte den til oss.

IMG_0689.JPG

Den siste store forskjellen var kakekuttinga. Dette var en stor prosess med taler og sang. Vi sang velsignelsen til dem før de kutta kaka. Det var veldig fint å stå i et kor på 150 og velsigne dem og deres nye ekteskap. Da kaka var kutta, ble den til vår undring bæret inn på bakrommet. Etter en stund kom servitørene ut med små plastikkesker. De hadde kutta kaka og laget dem til take-away!

Vi hadde en fantastisk dag, og det rører å se to liv bli til ett. Måtte Gud ta vare på dem og deres ekteskap. Og vi takker dem stort for at vi fikk oppleve en ny del av den gassiske kulturen!

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
— 1 Korinter 13:13