Inona ny vaovao?

Salama! Nå har vi vært på språkkurs i 3 uker i Antsirabe, nærmere bestemt Lovasoa. Her har vi lært masse, også har vi fått connecte igjen med de andre som er i Madagaskar. De er 6 utrolige jenter, og det var en kjempefin opplevelse å få være med dem i de 3 ukene vi hadde med hverandre. Vi har lagd mat, lært og opplevd den nye kulturen sammen. Det har vært litt dårlig mage, som det fort blir når åtte personer bor i lag, men de som ble dårlig ble fort bra igjen.. 

cchill

Det er mange som kjenner Lovasoa som den norske skolen i Antsirabe. Her ble de norske misjonærbarna sendt for å gå på skole mens foreldrene jobbet rundt omkring på Madagaskar. I dag er det et internasjonalt senter med hotell og skole for alle som trenger det. De holder gassiskundervisning for utenlandske som oss, og engelskundervisning for gassere. Selv om det ikke lenger er den norske skolen, har Lovasoa et godt samarbeid med NMS og NLA. Derfor er det ofte misjonærer og norske studenter innom Lovasoa. Det var det også når vi var der, og vi fikk knyttet bekjentskap med studenter som var i lignende situasjon som oss.

Tiden på Lovasoa har både vært veldig gøy, men det er veldig vanskelig å starte fra scratch på et helt nytt språk. Det er mye som skal på plass. «Hvilken tid skal verbet i?», «Hva betyr sokotra igjen?», «Ikke glem subjektet!». Nye ord, ny grammatikk og nye lyder. Det ville blitt kaos hadde det ikke vært for vår fantastiske lærer Volatina. Hun var utrolig hyggelig person, hadde mye kunnskap, og haugevis med engasjement. Hun forstod også at 4 timer fem ganger i uka kunne bli litt overveldende for åtte nybegynnere, og fant derfor på alternative måter å holde undervisningen på. Plutselig var ikke «alika», «Misaotra» og «Efatra» uforståelige ord på tavla, men viste tydelig «hund», «takk» og «fire».

Undervisningen har bestått av grammatikk, sang, lek og utflukter til tsenaen (Markedet). Vi har kost oss så mye, og selv om det fortsatt er en haug å lære (3 uker går rasende fort), så føler vi at vi har et grunnlag som er mulig å bygge på. Det vil vi takke Volatina og våre medelever for. For en velsignelse å være rundt så mange gode mennesker.

faniloo

 Siden vi snakker om gode mennesker, en tidligere Hald Interact student kom og besøkte oss på Lovasoa, nemlig vår kjære Fanilo, også kjent som Åge. Fanilo gikk på Hald i fjor og jobbet for Laget i Oslo. Nå studerer han i Antsirabe, og er en del av GBU, den gassiske versjonen av Laget på universitetet. Han har brukt mye av tiden sin til å ta i mot oss i Antsirabe og hjelpe oss med hva enn vi trenger hjelp til, enten det er kjøpe telefon eller oversette en telefonsamtale. Det er utrolig hvordan Hald-familien lever videre selv etter Hald. Ved å gå på Hald blir man en del av et voksende felleskap som strekker seg over hele kloden. Det er helt fantastisk. En gang en del av Hald, alltid en del av Hald. Vi er så takknemlige for alt han gjorde for oss, og det blir trist å ikke ha han i nærheten lenger. Men vi er takknemlige for alle minner, og gleder oss til å skape flere sammen med ham og andre Hald studenter. 

Dagene har bestått av skole, litt tsena, mer skole, masse pousse-pousse, en del mat og en rolig kveld som avslutning. Kanskje ikke alltid like spennende. Likevel fikk vi piffet opp hverdagen med forskjellige små og store utflukter. I tillegg til å gå på eksotiske marked og kjøpe manga og lamba, hadde vi også lunsj med to NMS misjonærer som bor på Lovasoa, og en fantastisk tur til Lac Tritriva. Alle åtte dro + Fanilo og Diamondra, som var interacts første student fra Madagaskar! På veien dit så leide vi en bil med sjåfør. Den var ganske liten, med 5 seter inne i tillegg til et lasteplan. Siden vi var 10 stk + sjåfør så satt det 6 ute på lasteplanet. Litt av en rastafari.

Lac Tritriva er en innsjø med mange historier og sagn. En viktig regel for å kunne komme dit var at vi ikke kunne spise gris den samme dagen., og det var ikke lov til å ofre gris der. Det er fordi det er tabu for befolkningen å gjøre slikt på dette området, og ved å bryte tabu-reglene kan det forekomme ulykker. Heldigvis kunne vi bade der, som var helt mahafinaritra.

baaaaad

 Lac Tritriva er et stort øyeblikk vi kommer til å huske, men det finnes også mange små. Utallige middager fra bunnen av, alltid til 8+, hvor vi byttet på hvem som lagde og hvem som vasket opp. For første gang fikk vi smakt norsk taco med gassiske ingredienser! Det var ikke så stor forskjell – mest fordi vi hadde tatt med eget taco krydder. 

To dager samlet vi oss til devotion med de andre connect studentene. Her ble det delt personlige tanker og historier, lovsang, og et trygt og godt felleskap med hverandre og med Gud. 

pousse pousse synne

 Til slutt må vi bare nevne det fantastiske fremkomstmiddelet Pousse-pousse. I Antsirabe er det ikke vanlig med taxi. I stedet løper eller sykler det folk rundt med små trevogner som man sitter i, og frakter en fra sted til sted. Det er en av de mest spesielle framkomstmiddelene vi har tatt, men det ble virkelig en slager! Er du i Antsirabe noen gang, MÅ du prøve Pousse-pousse!

Nå går veien videre tilbake til Tana. Her får vi endelig møte vertsfamilien vår, og begynt å jobbe. Vi gleder oss!

DSC_0129.JPG