En skrikende hverdag

Obs! Dette innlegget er skrevet med en stor dose overdrivelse, og strider mot hvordan vi oppfatter realiteten. Et litt mer realistisk innlegg vil komme senere.

Kan du forestille deg en hverdag fullt av babyer som mer enn annet ønsker seg akkurat din oppmerksomhet? De skriker og hyler, strekker armene og alt som er mot deg når du kommer inn døra sånn halvtrett en mandags morgen. Når du da har plukket opp den ene for å gi den mat, er takken en stor og motbydelig gulp som selvfølgelig havner rett på favoritt-toppen din.

Her er et fint bilde med innslag av litt gulp.

Her er et fint bilde med innslag av litt gulp.

Og du som hadde tenkt deg innom butikken på vei hjem fra jobb, fordi du hadde så lyst på avokado som tilbehør til middagen i dag. Men som den muzungu-kjendisen du er, kan du ikke risikere å møte opp i en butikk med skitne klær. De er jo tross alt ganske så opptatt av utseende og slikt her. Du kan ikke akkurat forvente at de ikke kommer til å legge merke til deg heller.

Hva med å forestille seg en hverdag der du skifter en hel haug av bleier hele dagen lang? Det begynner å bli så mange at det ikke lenger er sauer du teller om kvelden for å prøve å sove, men ja – du skjønner hva jeg referer til. Og du bokstavelig talt begynner å bli drittlei av jobben din. Det er jo selvfølgelig da den lysegule bæsjen har tatt den lange veien opp gjennom hele ryggen i stedet for å bli liggende trygt nede i bleia. Hvorfor var det jeg som plukket opp akkurat den ungen?

Om ikke det er nok blir du spurt om å mate den 5 dager gamle babyen som nettopp har blitt tatt inn på barnehjemmet. Du må innrømme at han er ganske så søt, men hva hjelper det, når han tisser på deg – selv om han har bleie på seg?

Hvem liker ikke litt tiss på buksa?

Hvem liker ikke litt tiss på buksa?

Og når han sover så å si 24 timer i døgnet, og bruker 1 time på å drikke noen få milliliter med melk? Du må presse flaska inn i munnen hans i hans dypeste søvn, og prøver å riste og klype i han for at han skal reagere og klare å få i seg noe som helst.

Jeg synes ikke overskriften har blitt utdypet nok, så da er det vel på tide å gjøre noe med det. En skrikende hverdag. Tygg på ordene. Kan du forestille deg hva det kan innebære? Du har nok rett. Et hylekor av babyer. Det er som titusenvis av fluer som surrer rundt deg, men surrelydene blir erstattet med sirener som skjærer i ørene dine. Alt begynner med én baby som gråter. Som det trøsteinstinktet vi alle har inne i oss, går man jo selvfølgelig bort til vedkommende for å prøve å gjøre det litt blidere igjen. Når det en liten stund har vært stille, har selvfølgelig babyen ved siden av veldig lyst på en klem han også. Du forlater den første for å trøste den andre, men da tar det ikke mange sekunder før den første begynner å gråte igjen. En tredje baby har fått øynene opp for at nå er det kjærlighet å få. Slik bare fortsetter det til du ikke vil noe annet enn å rømme fra dette galehuset. Jeg tror jeg endelig har forstått begrepet av en ond sirkel. Egentlig hadde jeg klart meg fint uten å vite hva det innebar.

Sånn. Da var det sagt. Så må jeg ikke glemme å nevne at vi har det fint også altså. Barnehjemmet har mange søte unger.

IMG_2044.jpg

De første dagene i Nairobi

6 dager har nå gått, og på den korte tiden vi har vært her har vi fått opplevd utrolig mye. Det kan faktisk av og til føles at vi har vært her flere måneder allerede. Vi kom med flyet tidlig torsdag morgen, og ble hentet av vår fantastiske kontaktperson Issa (ja vi ble pålagt til å skrive hvor fantastisk han er), og hans “boss” Evans. De kjørte oss til Focus centre, der vi skal bo de neste 3 månedene. Focus (Fellowship of Christian Unions) er det kenyanske svar på Laget/NKSS, en gigantisk organisasjon som har møter og aktiviteter for studenter på mange universiteter i landet med over 45000(!) medlemmer. Etter jul kommer Focus til å bli en stor del av hverdagen vår. Da skal vi flytte til hvert vårt sted i Kenya (enda ukjent hvor vi skal dra), og få en lokal teammate. Det tror vi begge kommer til å bli veldig spennende. Tiden før kommer vi til å jobbe på et barnehjem kalt Happy Life Children Home, i tillegg til å være sammen med barn i Mathare-slummen hvor det vil bli en del lek, undervisning mm.

Et fredfylt område inne på Focus-området

Et fredfylt område inne på Focus-området

RT i oktober? Er du heldig kan du komme i en matatu som har anlegget på full guffe

RT i oktober? Er du heldig kan du komme i en matatu som har anlegget på full guffe

Allerede første dagen fikk vi smake på både Ugali og Chapati - to retter som er veldig vanlig å spise her. Vi fikk omvisning rundt på Focus Centre, hilste på mange av dem som jobber her, gikk på jentetur med et par av jentene her hvor de viste oss ulike markeder og kjøpesenter i nærheten. På veien hjem fikk vi også første kjøretur med matatu - det mest brukte offentlige transportmiddelet. Det er litt småskummelt å tenke på at om bare et par dager skal vi ta disse matatuene helt alene. Vi må vite at vi går inn i en som skal til riktig sted, og ikke minst må vi vite når vi skal av.

Selfietime med Issa

Selfietime med Issa

Trafikken er totalt annerledes her enn i Norge. Det er biler og busser overalt, og det virker ikke som om de tar i bruk så mange trafikkregler. Det er heller ingenting som heter rutetider, busskort, dingeknapper, annonsering av stoppeplasser, og det er fargen på bussene som avgjør hvilken rute den skal kjøre. Så nå er vi nødt til å pugge farger.

Ellers har vi hatt ulike sessions om alt ifra fakta om Kenya og Focus, til vekst i tro og hvordan man kan bruke sine evner og egenskaper i det arbeidet man skal gjøre. Vi har spist på restaurant i Nairobi sentrum, vært innom flere kjøpesenter, vært på gudstjeneste og søndagsskole i Mathare, spilt volleyball, dusjet uten vann, lært å vaske klær på kenyansk vis (det var mye mer stress enn det vi trodde det kom til å bli), og vært med på ulike aktiviteter og leker sammen med Focus-studenter fra mange ulike campus rundt om i landet.

43471362_1893629177612422_2150859397805375488_n.jpg

Vi gleder oss til fortsettelsen og til å komme ordentlig inn i hverdagen!

Årets team!

Halla! 

Vi er to jenter som i år går på Hald internasjonale senter som ligger i Mandal. Hald er en fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid med fokus på praksis i utlandet. Vi skal tilbringe 6 måneder i Kenya, hvor vi vil arbeide gjennom organisasjonen Laget (NKSS). 

Her vil vi ha ulike arbeidsoppgaver, blant annet å hjelpe til på et barnehjem, arbeide i Mathare-slummen og å drive Lags-arbeid på universiteter. Dette ser vi virkelig fram til, og tror det vil by på mange ulike utfordringer.  

Meeeen du lurer kanskje på hvem vi er? Let us tell u. 

43557786_1934296423540352_4508681982430937088_n.jpg

Teamm8 nr 1 er Rebekka aka Njoki som er hennes kenyanske navn. Njoki betyr den som har vendt tilbake og det navnet har Rebekka fått fordi hun tidligere har vært i Kenya. 

Rebekka(19 blir 20 den 14.okt!!!) kommer fra Mandal. Denne sørlandsjenta bor i det 6. sydligste bebodde huset i hele Norge! Selv om hun har blaude konsonante er hun overraskende kul. Rebekka er på sitt andre friår og gikk i fjor på Sagavoll fhs hvor hun gikk på reiselinja Safari som hun da reiste til blant annet Kenya med.  

Om du leser et velskrevet og formelt innlegg på denne bloggen, er det 100% garanti at det er Rebekkas verk. (ps: du trenger ikke å ha høye forventinger til gode blogginnlegg) Ikke bare har hun gode skiriveegenskaper, men er også sabla hyggelig, varm og snill og sist men ikke minst har hun en sangstemme av gull som kan fremme tårer.

Funfact: Rebekka har klippet litt av øyenvippene hennes da hun var liten - de var visst for lange :-/ 


image3-3.jpeg

Teamm8 nr 2 er Anna aka Cherono som betyr, hold dere fast, den som er født når geitene kommer hjem. Selv om hun Ikke er en geit og synes betydningen av navnet er litt merkelig er det tydlligvis et veldig fint og bra navn i Kenya. (får vi håpe)

Anna (20 år) er også på sitt andre friår og gikk Global safari ved Sunnmøre fhs. Hun er en moroklump uten like, og sprer mye positiv energi rundt seg. Chereno elsker søtsaker og ironi, og kan til tider være ganske så sta. Denne Oslo-jenta er behagelig å være rundt, selv om du kan risikere at hun kan gjøre deg svært flau. Noe hun synes er ekstremt gøy er å lære seg kleine setninger på swahili og fortelle dem videre til swahili-snakkende personer på skolen for å sjekke reaksjonene deres.

Om du leser et køddent, ikkeseriøst/ikke velformulert innlegg som også kan være veldig lite gjennomtenkt, så er det Anna som står bak. Som datter av norsklærer, må hun skuffe med sine skriveegenskaper. (ps: kan hende det blir produsert et ok blogginnlegg også)

Funfact: Alt med henne er fun. 

 

Her er vi, årets team, med Ancent og Caleb, årets hald-elever fra Kenya.