En skrikende hverdag

Obs! Dette innlegget er skrevet med en stor dose overdrivelse, og strider mot hvordan vi oppfatter realiteten. Et litt mer realistisk innlegg vil komme senere.

Kan du forestille deg en hverdag fullt av babyer som mer enn annet ønsker seg akkurat din oppmerksomhet? De skriker og hyler, strekker armene og alt som er mot deg når du kommer inn døra sånn halvtrett en mandags morgen. Når du da har plukket opp den ene for å gi den mat, er takken en stor og motbydelig gulp som selvfølgelig havner rett på favoritt-toppen din.

Her er et fint bilde med innslag av litt gulp.

Her er et fint bilde med innslag av litt gulp.

Og du som hadde tenkt deg innom butikken på vei hjem fra jobb, fordi du hadde så lyst på avokado som tilbehør til middagen i dag. Men som den muzungu-kjendisen du er, kan du ikke risikere å møte opp i en butikk med skitne klær. De er jo tross alt ganske så opptatt av utseende og slikt her. Du kan ikke akkurat forvente at de ikke kommer til å legge merke til deg heller.

Hva med å forestille seg en hverdag der du skifter en hel haug av bleier hele dagen lang? Det begynner å bli så mange at det ikke lenger er sauer du teller om kvelden for å prøve å sove, men ja – du skjønner hva jeg referer til. Og du bokstavelig talt begynner å bli drittlei av jobben din. Det er jo selvfølgelig da den lysegule bæsjen har tatt den lange veien opp gjennom hele ryggen i stedet for å bli liggende trygt nede i bleia. Hvorfor var det jeg som plukket opp akkurat den ungen?

Om ikke det er nok blir du spurt om å mate den 5 dager gamle babyen som nettopp har blitt tatt inn på barnehjemmet. Du må innrømme at han er ganske så søt, men hva hjelper det, når han tisser på deg – selv om han har bleie på seg?

Hvem liker ikke litt tiss på buksa?

Hvem liker ikke litt tiss på buksa?

Og når han sover så å si 24 timer i døgnet, og bruker 1 time på å drikke noen få milliliter med melk? Du må presse flaska inn i munnen hans i hans dypeste søvn, og prøver å riste og klype i han for at han skal reagere og klare å få i seg noe som helst.

Jeg synes ikke overskriften har blitt utdypet nok, så da er det vel på tide å gjøre noe med det. En skrikende hverdag. Tygg på ordene. Kan du forestille deg hva det kan innebære? Du har nok rett. Et hylekor av babyer. Det er som titusenvis av fluer som surrer rundt deg, men surrelydene blir erstattet med sirener som skjærer i ørene dine. Alt begynner med én baby som gråter. Som det trøsteinstinktet vi alle har inne i oss, går man jo selvfølgelig bort til vedkommende for å prøve å gjøre det litt blidere igjen. Når det en liten stund har vært stille, har selvfølgelig babyen ved siden av veldig lyst på en klem han også. Du forlater den første for å trøste den andre, men da tar det ikke mange sekunder før den første begynner å gråte igjen. En tredje baby har fått øynene opp for at nå er det kjærlighet å få. Slik bare fortsetter det til du ikke vil noe annet enn å rømme fra dette galehuset. Jeg tror jeg endelig har forstått begrepet av en ond sirkel. Egentlig hadde jeg klart meg fint uten å vite hva det innebar.

Sånn. Da var det sagt. Så må jeg ikke glemme å nevne at vi har det fint også altså. Barnehjemmet har mange søte unger.

IMG_2044.jpg