Mathare

Nå har vi snart vært her i Nairobi i over 2 mnd. Det er ganske sykt å tenke på. De siste 3 ukene har vi jobbet i Mathare-slummen. Det er et enormt område med en stor befolkningstetthet. Hvor enn du går er det mennesker å se, og det blir aldri helt stille. I følge FN blir en slum definert som «fattig, overbefolket samfunn som mangler tilfredsstillende tilgang til trygt drikkevann og sanitet, offentlige tjenester, grunnleggende infrastruktur og kvalitetslosji». Denne definisjonen er dessverre slik realiteten er for mange i Mathare. Når vi kjører til jobb kommer vi over blikkhus etter blikkhus, flytende søppel, og det er ikke sjeldent man får øye på mennesker som sover oppå søppelhauger. Luktene er mange og forskjellige, i de fleste tilfeller ikke særlig gode.

Jobben i Mathare har vært på «Mathare Worship Center» (MWC), hvor vi har fått gleden av å henge med 10-15 ungdommer 3 dager i uka. Disse ungdommene er 14-18 år gamle og går secondary school, som for oss blir ungdomsskole og videregående. På denne tiden har alle barna i Kenya juleferie, noe som gjør at ikke alle har så mye å drive på med i hverdagen. Dette er en av grunnene til at MWC har satt i gang dette programmet. Veldig mange av dem som bor i Mathare blir der hele livet. De blir født, går på skole, kanskje skaffer seg en jobb og stifter familie, og til slutt dør – alt dette skjer i Mathare. Et av målet med opplegget har derfor vært å «utvide horisonten» til ungdommene, lære om verdenen utenfor slummen – i tillegg til å stifte vennskap med jevnaldrende, bli kjent med noen fantastiske mzunguer (oss), og utvikle sine egenskaper og talenter.

Vi har både hatt pianoundervisning, pc-undervisning, lært om norsk kultur, leker, drama, andakt, dugnad, vært på en «tour av Mathare», og dratt til et badebasseng ikke så langt ifra der vi bor.

Annas tanker og erfaringer:

IMG_2191.jpg

Da vi den første dagen kom til MWC visste jeg ikke helt hva vi skulle gjøre. Vi hadde tidligere hatt ett møte med pastor Steve, han som har ansvar for dette programmet, hvor han sa at vi ikke trengte å forberede noe til den første dagen. Da trådde jeg opp den første dag, helt uforberedt. Etter at pastor Steve hadde hatt dagens andakt skulle vi begynne rett på de ulike timene. Rebekka, som kan piano, skulle ha pianotimer og jeg skulle undervise i PC. Jauda, jeg, med mine amazinge pc-skillzzz, skal lære 8-10 ungdommer data, dette var jeg jo ikke forberedt på. Så naturligvis var en smule stresset for dette, men ingen grunn til bekymring for vi begynte med “the basics” nemlig å skru av og på pc’en- og ja, det nailer jeg. De neste timene brukte vi på å lære word, powerpoint og excel (måtte muligens oppfriske mine excel-kunnskaper med diverse youtube-videoer før jeg skulle lære det bort). Jeg synes det var faktisk veldig gøy å lære bort og litt spenstig fordi mine pc-kunnskaper er litt begrenset og for å ikke snakke om at jeg så absolutt ikke kan dataterminologien på engelsk. “Uuum, yeah. Just press that thingy there” var nok ofte en av mine fantastiske, gode forklaringer.

I tillegg til å ha pc-undervisning hadde jeg noen små andakter, hatt rollespill av “nordmenn på bussen” og “bekjente som møtes på gata, Norway edition”.

En av dagene dro vi til et badebasseng for å gjøre noe litt ekstra gøy og for å være ett annet sted enn Mathare var også en dag som satt ting litt i perspektiv. Som dere kanskje vet så får det kvinnelige kjønn mensen, heldige oss, og det var det noen av jentene som hadde. Så da fikk en leder i kirka satt manndommen på prøve og kjøpt tamponger- de i butikken lo visst av han. Uansett, da jeg skulle gi tampongene til de to jentene så skjønte jeg at de aldri hadde sett en tampong før og hadde null peiling på hva de skulle gjøre med den. Til slutt sto alle jentene skvist inne på badet for å se hvordan disse tampongene så ut. Jeg tok det jo nesten som en selvfølge at de visste hva en tampong var og hvordan en bruker det for det er jo en selvfølge hjemme. Noe så lite som dette satt ting i perspektiv for meg, spesielt med tanke på hvor store forskjeller det er i verden, urettferdighet og hvor takknemlig vi i Norge burde være for vi har det så sykt godt.

IMG_2534.jpg

Det gøyeste med hele opplegget var å få gleden av å bli kjent med noen utrolig fine, morsomme ungdommer, få kjenne på gjestfriheten deres og bare kose oss og le sammen.

 

IMG_2513.jpg

Rebekkas tanker og erfaringer:

Vi kom til MWC ganske så uviten over hvordan opplegget kom til å bli (noe jeg vil si står i samspill med oppholdet vårt generelt her i Kenya). Ungdommene var veldig stille, og det virket nesten som de var redde for oss. Heldigvis løsnet dette seg raskt, og stemninga ble svært god. Det ble mye rom for tøysing, dans (inkludert twerking – gikk ikke særlig bra), praktisering av både norsk og swahili, i tillegg til fine samtaler.  

IMG_2211.jpg

Jeg har lært bort litt piano-skills til fire av ungdommene. De var alle nybegynnere, men lærte i svært ulikt tempo – noe som i grunnen er normalt, men litt vanskelig å forholde seg til når man underviser alle på en gang. I tillegg vil jeg ikke si jeg er en racer på engelske piano-begreper, så det ble raskt «Let us just call it …» Tross dette har det gått veldig greit, og vi har vært innom både sanger på norsk, engelsk og swahili. Jeg vil si jeg er stolt over hva de har fått til å lære på den korte tiden, selv om jeg må innrømme det er ganske så frustrerende å gå rundt å nynne på «All of me» hele tiden. Både meg og Anna har blitt litt(veldig) sprø av den sangen da denne har blitt sunget og spilt igjennom x antall ganger.

Oppholdet i Mathare har vært veldig fin, og jeg sitter igjen med mange gode minner. Henger man med disse ungdommene, er det lett å tenke at de er akkurat som oss. De hører på mye av den samme musikken, og er typiske ungdommer når det kommer til forelskelse og romantikk (noe vi var så heldige å få observere). Men når man tenker over det, lever de totalt annerledes, og har en helt annen hverdag. Dette gikk spesielt opp for meg da vi var hjemme på besøk hos ei av jentene. Selv om de kanskje ikke eier så mye, betyr det ikke at de ikke er mye verdt, at de ikke har et verdig liv, eller at vi ikke kan stifte vennskap. Det er ikke bare ungdommene vi underviste som har fått utvidet horisonten, men også oss, noe jeg er veldig glad og takknemlig for.

Takk for at dere gjorde oppholdet vårt i Mathare helt konge!