Livet er ikke for pingler

Det er mange som ser for seg et glansbilde av det å reise langt vekk hjemme fra. Det er jo bare gøy? Jeg var en av de som trodde på dette glansbildet. Jeg sa til meg selv at dette var noe jeg lett kunne klare. Jeg har vært på så mange leirer opp gjennom årene fra jeg var liten av uten å ha hatt hjemlengsel. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 år. Å reise til Colombia å være der alene som nordmann. Hallo det klarer jeg. Og jeg gjør det, jeg er her ennå. Jeg klarer meg. Men det som kom som et sjokk for meg var alle forestillingene jeg hadde om hvordan livet her i Sør Amerika kom til å bli, alt, ja alt ble skrudd i en helt annen retning enn det jeg forventet.

Før jeg dro til Colombia, så lovte Hald at dette kom til å bli en opplevelse jeg ville huske for resten av livet. Det har de helt rett i. Jeg beundrer hver og en av de som velger å dra på utveksling. Det er ingen lek. Det er mye som gjør godt og det er mye som gjør vondt, men det som gjør deg vondt gjør deg egentlig godt, uten at du er klar over det. Jeg trengte å dra hjemme fra. Jeg trengte å sette meg selv og troen min på prøve, uten at jeg visste hva jeg gikk til. Jeg er så utrolig glad for at jeg gjorde det. Jeg ser på verden, landet mitt og folkene rundt meg med et helt nytt perspektiv. Familien min har fått en ny betydning. Mitt forhold til Gud har vokst. Jeg har forandret meg som person.

Det har vært tider hvor jeg har telt dager, timer, minutter til jeg skulle dra hjem. Det var ikke lys i enden av tunnelen. Jeg druknet i mine egne tanker. Det var så mye på en gang. Det er tungt å lære språket i det landet du bor i. Det er vanskelig å kjenne på savnet av familien. Det er slitsomt å leve opp til forventningene til menneskene rundt deg, spesielt når du vet at du ikke klarer det. Livet blir så utrolig vanskelig når det ikke går den veien du ønsker, men helt ærlig så ville jeg ikke tatt bort noe av det som har vært vanskelig. Og faktisk så er det en del av livet. Det er jo ikke meningen at alt skal være lett, godt er det. Det er når ting blir vanskelig at du vokser som person. Som pappa sa til meg; Livet er ikke for pingler. Stemmer det gamlefar. Livet er absolutt ikke for pingler.

Jeg tror at alle har en plass i hjertet sitt hvor det finnes følelser, minner eller tanker som man aldri har snakket om med noen. Kanskje det var så vanskelig at du ikke klarte å fortelle det til dine nærmeste. Angret du på noe du gjorde? Eller var det et godt minne, ingenting vondt, men du ville bare holde det for deg selv. Når du holder ting for deg selv så kan det vært godt å vite at den tingen bare er din. Ingen kan ta det fra deg eller si sin mening om det. Men det kan også gjøre veldig vondt. Så vondt at kroppen slutter å fungere. Hva gjør du da? Gir du opp? Later du som at det går fint? Jeg skal ikke fortelle deg hva du er nødt til å gjøre, men jeg kan fortelle deg hva jeg gjorde. Jeg ba til Gud. Ja jeg vet, sykt cliché, men tro meg det funker. Jeg sa til Gud at jeg ikke orket mer. Jeg fortalte han de hemmelighetene jeg hadde gjemt i hjerte mitt. Jeg fortalte alt. Jeg gav alt jeg hadde til han. Ærligheten er så sårbar, det gjør den også veldig kraftfull. Så er spørsmålet; hjalp det? Gikk smerten bort? Nei, smerten gikk ikke bort med en gang, men jeg fikk en følelse av å bli elsket. Jeg vet at familien min elsker meg, og om de kunne så hadde de tatt alle byrdene mine og båret dem hele veien inn til mål. Men det kan de ikke. Min far i himmelen, han kan det. Følelsen jeg fikk er ikke som forelskelse, når du får en klem av en du er glad i eller når du har gjort en god gjerning. Nei, det er en følelse av ekte kjærlighet. Du tror fullt og helt på at du er elsket, uansett hva du har gjemt i hjertet ditt. Denne kjærligheten løste ikke alle problemene mine, men den ga meg trygghet og styrke til å komme gjennom dem.

Jeg har fremdeles to måneder igjen i Bogotá. Eventyret videre blir sikkert ikke lett, men jeg er klar. Hald har kastet meg ut i mange utfordringer langt utenfor komfort-sonen min. Jeg er så glad for at jeg valgte Hald som min utfordringen. Det har gitt meg viktige opplevelser, sterkere tro og venner for livet. Ikke ta den letteste utveien hver gang, ta omveien å se hvor du havner. Kanskje det gjør deg veldig godt. Uansett hvilken utfordring du velger, aldri undervurder den kraften bønn har, fordi ved troen på Jesus så er det alltid lys i enden av tunnelen.

51152731_934883293374845_238481065587507200_n.jpg