Landet fysisk, kanskje ikke mentalt?

Dette innlegget er skrevet av Matilde, selv om det er publisert av Liv Mari

Da har vi vært i Bogotá i tre dager. For meg føles det som lang tid siden jeg sa hadet til venner og familie, som om jeg har opplevd masse i mellomtiden. Vi har fått masse nye inntrykk, og har allerede blitt utfordret en del på språket. Da vi kom midt på dagen på onsdag, spiste vi på en koselig cafe med kontaktpersonen vår Daniela og generalsekretæren for UCU, Maritza. Samtalen foregikk litt på spansk, og litt på engelsk. Bogotá er det eneste stedet i Colombia hvor det er vanlig å spise brød, og det er vi jo godt vant med fra Norge, så den delen av hverdagen kan beholdes. Ellers bor vi jo i en storby, som både Liv Mari og jeg er vant til, så mange ting vil være det samme. Det første vi har lagt merke til som er annerledes er utseendet på bygninger (mye gatekunst og bruk av farger), porsjonsstørrelser (mer for pengene her!), priser (taxi kan koste så lite som 15 kr), språk (åpenbart snakker de ikke norsk her) og konsentrasjonsevne under bønnemøtet vi var på (hverken jeg eller Liv Mari har vært på et lagsmøte med én time bønn i Norge). Flere forskjeller dukker nok opp etter hvert.

Bildene under er fra Casa UCU, hovedkvarteret for organisasjonen og også hjemmet vårt.

2019_1002_03144800-01.jpeg
2019_1002_03145300-01.jpeg
2019_1002_03145900.jpg
2019_1002_03211200.jpg
2019_1002_03153800.jpg
2019_1002_03155300.jpg

Vi har innredet rommet vårt, gjort noen ærend, laget middager og hatt besøk (det er første gang vi begge flytter hjemmefra og må lage mat selv), utforsket ulike universiteter og byen, drukket deilig kaffe og vært på vårt første UCU-møte. I går, da vi utforsket universiteter og byen, snakket vi spansk med Maritza hele dagen. Det var fint å få øve på språket, men da vi kom hjem på ettermiddagen var vi helt utkjørt. Pausen mellom det og UCU-møtet varte 3 timer, men føltes som 10 minutter. Vi var så slitne og møtet foregikk på rask spansk, så vi fikk ikke med oss så mye av hva som ble bedt om. Jeg kjente selv på at jeg ikke strakk til, og lurte på hvordan i huleste jeg skal klare å holde bibelundervisning på spansk i løpet av oppholdet her. Det føles langt utenfor rekkevidde akkurat nå, men én dag om gangen! En ny utfordring vil komme i morgen når vi blir med Daniela i kirken. Vi tviler på at spansken går saktere der.

2019_1003_20425800-01.jpeg
2019_1003_20364800.jpg
2019_1003_21283300.jpg
2019_1003_20375400.jpg
2019_1003_20482300.jpg
2019_1003_20414200-01.jpeg
2019_1003_20270800.jpg