Génova, Quindio

Tirsdag 13. november fikk Elena og Alette være med kontaktperson Eliza på jobb som lærer for en skoleklasse, i den lille fjellandsbyen Génova i Quindio, Colombia. De var lite forberedt på hva de skulle være med på da de søndag kveld sa «ja» til å stå opp 05:30 for den 1,5t turen til Génova. Kjøreturen bort var full av Colombianske rytmer, natur som tok pusten fra oss, og historier som nesten gjorde det samme. Vi hadde søkt opp kvelden før hva det gikk ann å se eller gjøre i Génova, uten funn. Dette ble forklart i bilen dagen etter da Génova er en landsby ingen vil besøke, ettersom den har vært hjemstedet til flere av Colombias værste kriminelle. I dag er byen trygg, men har fremdeles store utfordringer med økonomi, utdanning og narkotika, noe som gav sterke inntrykk på oss. Vi fikk tilbrinde en dag sammen med en skoleklasse i siste semester av «collegio»  (16-17 år), og undervise dem om kaffe og om Norge. Undervisningen om kaffe ble naturlig nok holdt av Eliza, som jobber som lærer innen kaffefaget. Kaffe er den viktigste inntekskilden for distriktet Quindio (som har Armenia som hovedstat), og er derfor en viktig del av pensum. Det var stor forskjell på engasjementet til elevene under undervisningen om kaffe og undervisningen om Norge. Alle var svært engasjerte og stilte mange spørsmål om hvordan det er i Norge. Spørsmålene var om alt fra været og agrikulturen i Norge til spørsmål om politi og narkotika. Det var en veldig fin opplevelse å få være en hel dag med denne klassen, samtidig som det gjorde vondt i hjertet. Vi ble fortalt at flere av elevene i klassen, på bare 16 år, både brukte og solgte narkotika gjevnlig. Vi ble også fortalt at to av jentene i klassen allerede hadde barn, og at sannsynligvis vil maks 1/5 av eleve ta høyere utdanning. Under besøket ble innvitert hjem til gården til en av elevene. Faren hans kom innom skolen og sammen fortalte de om, og viste bilder av, gården deres hvor de dyrker kaffe og platanos (bananart). Gården ligger enda én time lenger unna Armenia, hvor vi bor, og vi må derfor overnatte om vi skal ha muligheten til å gjennomføre besøket. Vi håper svært høyt at vi får muligheten til å dra dit en dag!

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Génova er en nydelig liten landsby, med fargerike gater og fargerike mennesker! Vi er takknemlige for besøket! 

FullSizeRender.jpg

Og bilturen bort byr virkelig på Colombias nydeligst natur. Anbefales!  

Armenia, Quindio

Endelig har vi, Elena og Alette, ankommet byen vi skal tilbringe mesteparten av oppholdet vårt i. Armenia er en «liten» by ca. 8-10 timer unna Bogotá med bil. Byen har ca. like mange innbyggere som Bergen, og ligger på rundt 1500 moh. Her skal vi bo sammen med et ektepar vi allerede har blitt veldig glade i etter de to første ukene.

 

IMG_7386.JPG

Her sa vi hadet til våre venner i Bogotá i tro på at vi om to timer skulle plante beina i Armenia. Slik gikk det ikke.

IMG_7390.JPG

Flyet vårt ble 50min forsinket og nådde dermed Armenia flyplass etter at flyplassen hadde stengt. Dette resulterte i at flyet måtte snu og vi fikk en gratis natt på hotell. 

IMG_7400.JPG

Dagen etter nådde vi endelig Armenia og ble hentet på flyplassen av vår kjære kontaktperson Eliza (på bilde nedenfor sammen med Elena).

IMG_7501.JPG
IMG_7417.JPG

På denne tiden av året er det regntid i Armenia og det fuktige, varme klimaet skaper gode forhold for mugg.

IMG_7419.JPG

Heldigvis er vi løsningsorienterte og vasket ned hele rommet med klor på en kveld. 

IMG_7430.JPG
IMG_7427.JPG

Vi har allerede blitt introdusert til nesten hele UCU-Armenia-familien og begynner å få oss flere skikkelig gode venner her. Vi har til og med fått vært med på dåpen til en av dem. Stor stas! UCU Armenia er virkelig en flott og sammensveiset gjeng!  

IMG_7462.JPG

Allerede den første uka vi var her startet vi opp UCDU (Unidad Cristiana Deportivo Universitaria), vår colombianske versjon av KRIK, med stor suksess! Vi er stolte! 

IMG_7528.JPG

Vi gleder oss masse til å tilbringe mer tid sammen med denne herlige gjengen!  

Handikappet

Har du noen gang brukket en fot? Eller en arm? Har du noen gang kjent på følelsen av å ikke få til dagligdagse aktiviteter uten hjelp lenger? Har du vært handikappet? 

Jeg hadde aldri tenkt over hvor avhengige vi er av kommunikasjon. Man analyserer ikke sin egen kommunikasjon, på samme måte som at du ikke tenker over at du puster. Det er bare en naturlig del av deg. Det er først når evnen til å kommunisere blir tatt fra deg at du merker hvor mye som avhenger av den. Og hvor handikappet du blir uten.

Kommunikasjon handler om mer enn bare ord. Jeg var forberedt på å ikke forstå språket og det som ble sagt med ord. Jeg var derimot ikke fult så forberedt på hvor vanskelig det er å kommunisere uten ord. Jeg hadde nok en underbevist tanke om at kroppsspråk er et internasjonalt språk. Og jeg var hvertfall ikke forberedt på hvor stor del av livet som forsvant sammen med kommunikasjonen.

Det er en frustrende følelse å se inn i øynene på et menneske, si noe, og ikke klare å tolke reaksjonen. Det er en frustrerende følelse å være i et rom fult av mennesker som snakker og ler, men ikke klare å ta del i det. Det er en frustrerende følelse når hver lille samtale om mat eller været krever like mye energi som muntlig eksamen. Det er en frustrerende følelse å ha tusen tanker, tusen meninger inni seg, men stå med åpen munn uten noen mulighet til å uttrykke seg.

Uten kommunikasjon kan også de enkleste hverdagsoppgaver bli en utfordring… Jeg trodde jeg visste hvordan man bruker en vaskemaskin. Og hvordan man låser opp og igjen en dør. Jeg trodde jeg visste hvordan et dynetrekk fungerer, og hvordan man vasker et bad. Jeg var sikker på at jeg kunne bruke en komfyr, og steke kylling, og at jeg var stor nok til å gå på butikken alene. Men alt dette var før jeg kom til Colombia. 

IMG_7233.JPG

Heldigvis er kommunikasjon og språk noe som kan trenes opp, og det blir lettere for hver dag som går. I tillegg skapes det mange morsomme øyeblikk som følger av feil kommunikasjon. Jeg husker godt den fjerde dagen da jeg spurte om vi skulle «kjøre i barnevognen til kirka?» eller da vi hadde bibelgruppe og jeg så fint forklarte at «Jesus døde på korset for å ta bort våre fisker». Da lo vi godt. Enda mer lo vi første spansktimen i Armenia da jeg stolt fortalte at «i Norge dyrker vi kun grønnsaker som vokser under helvete».

#kultursjokk

- Alette

Monserrate, jobb, fritid

I det siste har det vært mange nye forandringer så da er det godt med en liten oppdatering. I forrige uke fikk vi nye medlemmer i UCU, nemlig Sarah og Michael Harwood som har tatt turen helt fra Michigan og helt til Bogotá. De reiser med IFES og har planer om å bli her i hele tre år. På tirsdag forrige uke 23 oktober hadde vi en velkomstlunsj for dem og ønsket dem hjertelig velkommen til casa UCU. Denne helgen skal det være en konferanse arrangert av UCU, og det meste av jobbingen går til å arrangere og hjelpe med det som trengs før konferansen starter.

45284325_322453981878406_56587839097274368_n.jpg

Som de ferske turistene vi er, så bestemte vi at Sarah og Mike måtte få se byen på sitt vakreste. På turen opp til Monserrate, tok vi med oss en hyggelig Mexikaner ved navnet Jonathan. Han er bare på besøk før han tar turen videre til en konferanse som holdes av UCU.

45217047_771256299893715_3203663127388356608_n.jpg

Vi var så heldige å få se byen fra sine to vakreste sider, både på dagen og på kvelden. Det er rart å tenke på at jeg står å ser på en by med over 10 millioner innbyggere. En stor by med så mange flotte mennesker. Takknemlig.

45091042_359285661473181_7015767389400727552_n.jpg

I disse dager er det svært travelt i casa UCU. Det skal nemlig holdes en konferanse med alle IFES medlemmene i hele Latin Amerika. Det blir et fullstappet hus med mange spansk dialekter og mange flotte folk.

45127802_2305734912997050_7935158418178834432_n.jpg

Det skal både klippes, limes og males, men selvom dette blir ansett som jobb, så er det mye musikk og latter på kontoret. De ansatte har mye energi som smitter. For meg er dette faktisk definisjonen på ett godt arbeidsmiljø <3

45166243_306552433269123_4288746568447688704_n.jpg

Selvom dagene her i Bogotá går i ett, så har vi alltid tid til en is eller to. Hvis du skal være så heldig å støte på noen av disse folka, så er du garantert latter, smil og godt humør. Gode venner undervurderes ikke.

La Plaza

Torsdag morgen 06:45 sto vi klare til å dra til markedsplassen «La Plaza» sammen med spansklærerne våre. Vi syntes absolutt at det var i tidligste laget, men ble fort enige om at det var verdt det da vi ankom markedet og hadde hele plassen for oss selv.

FullSizeRender.jpg
IMG_7187.JPG

Dagens formål var å lære mer om Colombias mange frukter og grønnsaker, og samtidig øve på vikitge «shoppingfraser». 

FullSizeRender.jpg
IMG_7198.JPG

På La Plaza fikk vi blant annet smake «Pan de Yuca».

FullSizeRender.jpg

Disse to herlige menneskene har vært spansklærerne våre disse tre første ukene i Bogota, og vil fortsette undervisningen med Raquel etter at Elena og Alette har dratt. Det har virkelig vært en ære å bli kjent med dem. Vi beundrer dem for hjertevarmen, tolmodigheten, respekten, og ikke minst evnen deres til å alltid være glade, samme hvor tidlig det er. De har blandt annet lært oss mange nyttige slag-/dialektord som vi imponerer ungdommen i Bogota med å kunne.

FullSizeRender.jpg

Etter besøket på markedet dro vi hjem til lærernes hus og laget et festmåltid av alt det gode vi hadde kjøpt! Vi lærte å lage platanos som er et svært populært tilbehør i Colombia (frityrstekt grønn banan), og vi lærte bort å lage tacosuppe og brownie på norsk vis. Absolutt suksess! 

Besøk på universitetet

I dag har vi endelig fått være med for å se noe av det UCU gjør i praksis på universitetene!

FullSizeRender.jpg

Dette er veggen som vender ut mot samlingsplassen på det nasjonale universitetet, kalt Plaza Che. Plassen er oppkalt etter Che Guevara som var en forkjemper av revolusjon, og som er avbildet på midten av veggen til venstre.

FullSizeRender.jpg

Mesteparten av den colombianske ungdommen er veldig politisk aktiv, noe som er ganske spennede og inspirerende å observere. De siste dagene har det pågått en stor streik på de offentlige universitetene i Bogotá. Flere av UCU-studentene har deltatt og er svært engasjerte! (Ps: det er ikke en voldelig strike og vi holder oss unna demonstasjonene så vi er helt trygge.)

FullSizeRender.jpg

Målet med dagens aktivitet var å skape samtaler med studentene. Vi brukte spørsmålet «Hva splitter oss i dag?» for å starte en samtale og skape interesse. Etter at studentene hadde fått svart på spørsmålet ble de vist tre forskjellige bilder av faktiske vegger/gjerder fra latinamerika som har splittet folk tidligere i historien. Deretter ble det innledet en samtale om hva som splitter folket i dag, og hvordan Jesus skal fjerne denne splittelsen en dag. Vi må innrømme at før vi faktisk dro bort til universitetet og fikk se studentenes politiske engasjement var vi litt tvilsomme til planen. Vi så for oss hvordan denne typen aktivitet hadde fungert hjemme i Norge. Da vi var på universitetet og fikk observere studentenes engasjement rundt aktiviteten ble vi veldig inspirerte og imponert over hvordan UCU Bogotá klarer å være dagsaktuelle og bruke den sosiale/politiske situasjonen til noe positivt. 

 

 &nbsp;«Here we breath struggle»  Latino America - Calle 13

 «Here we breath struggle»

Latino America - Calle 13

Vi gleder oss til å få obeservere og lære enda mer av UCU!

- Alette

Funfacts og førsteinntrykk!

Hei og hopp. Vi har vært i Colombia i en uke snart og vi har opplevd kulturforskjeller som er kjekke å dele.

Vi kan for øyeblikket ikke gå ut og handle selv. Vi må ha med oss en barnepasser.

Bogotá ligger 2640 moh. og de første dagene svimla vi hele tiden. Det var slitsomt å gå opp trappen, haha!

I norge bruker vi oppvaskhansker fordi vannet er for varmt. Her bruker de oppvaskhansker fordi det er for kaldt!

Dusjen er veldig forfriskende! Og om du først tar mot til deg og tar en dusj, ser håret like fett ut bare noen timer senere.

Alle hilser med et “kyss” (kysselyd) mot kinnet. Og menneskene er veldig hyggelige og imøtekommende!

Bilbelte i baksetene er til dels ikke-eksisterende. Hvis de finnes er de som regel uansett ikke i bruk. Det skulle statens vegvesen visst.

Vi er usikre på om det er meningen at toalettpapiret skal i doen. Men om det skal der eller i søppelbøtta ved siden av. Så har vi altså klart å tette doen etter dag 3. 
Oppdatering: Papiret skal IKKE i doen.

"Norwegian space" er et ikke- eksisterende fenomen og gjelder spesielt for samtaler. Vi er konstant redde for at menneskene her skal merke vår dårlige ånde.

"A few days" i Norge regnes som noen få dager, ofte assosiert med max en uke. I Colombia kan det bety 3 uker.

Tid generelt er et veldig relativt begrep her borte. Varierer med personer og aktivitet. Vi jobber med å forstå de kulturelle kodene rundt dette temaet.

Menneskene her reagerer ulikt hvis vi nevner at "i Colombia danser vel alle?". Noen skrattler av oss og sier nei lol. Andre er enige. Vi har så langt opplevd lite dansing.

De tar ikke av seg skoene inne i husene og gulvet består stort sett av tepper. 

Kaffe i Colombia er ikke det samme som kaffe i Norge. Den de har her er sååå mye bedre. 

Merk at tingene ovenfor ikke kan snakke på vegne av kulturen, men taler om hvordan vi opplever den :)

 

Tanker før avreise

Det er bare en uke til avreise og vi kjenner at nervene begynner å komme. Det jobbes på spreng for å få alt klart til reisen. Har vi fått visa? Når får vi passene våre tilbake? Hva er egentlig pensum? Må vi kjøpe julegaver? Hvilke medisiner trenger jeg? Malaria? Hva er temperaturen? Kan egentlig noen av de vi møter Engelsk?

Samtidig som alle spørsmålene får hodet til å verke, får også tanken på avreise hjertet til å hoppe over et slag i iver over at “nå skjer det endelig!”. Vi gleder oss masse! Vi gleder oss til mat, til lukter, til varme, til smil, til musikk og dans, til å lære spansk og til å bli kjent med de vakre hjertene i den Colombianske befolkning.

Nå skjer det faktisk. Nå skjer det.

- Alette