En annerledes jul

Jeg elsker jul. Jeg elsker alt som har å gjøre med jul. Julekalendere i alle slags størrelser og former, kakao med krem foran peisen mens snøen daler ned ute (når vi en sjelden gang er så heldige å ha snø rundt jul i Bergen), å pynte hver krik og krok av huset med lys og julepynt mens julemusikken står på for fullt, pepperkakehjerter og nellikappelsin i vinduet, å sitte og bake ut minst fire-fem slag julekaker, for deretter å gå og småspise på dem i hele desember, å sippe gløgg godt plassert foran tv-en, mens vi følger ’same procedure as every year’ og atter en gang venter på at Grevinnen og Hovmesteren skal begynne, å tenne et nytt lys i adventsstaken hver søndag mens vi synger ’Tenn lys’, å stappe i oss så mye risgrøt som mulig julaften morgen i håp om å få tak i mandelen, å høre juleevangeliet før selve julemiddagen – pinnekjøtt, og å dra i tusen forskjellige familiebesøk i romjulen.

Julestemning!

Julestemning!

For de fleste nordmenn står familietid veldig sentralt i julen. Samme hvor religiøs man er, samme hvilken grunn man har eller ikke har til å feire jul, så har de fleste et ønske om å vie disse dagene til å spise god mat, slappe av og bruke litt ekstra tid med sine nærmeste. Derfor var det veldig spesielt for meg å feire jul i Brasil. Ikke egentlig fordi det var i Brasil – jeg har feiret jul utenfor Norge mange ganger før, men fordi at det var min første jul uten familien. Jeg er generelt ikke en person som har så mye hjemlengsel, men allerede før jeg dro fra Norge, visste jeg at Norge, familien og alle kjente og kjære juletradisjoner kom til å bli et savn i desember. Samtidig er det en veldig unik opplevelse å ha muligheten til å feire jul i dette landet som jeg har blitt så glad i, så Sofie og jeg bestemte oss for å gjøre det beste ut av det. Vi våknet opp første desember og var rimelig giret, begge to; for oss er det jul i hele desember. Det ble dårlig med julekalendere for oss i år, både på tv, av sjokoladeversjonen og av de fleste andre versjoner, men vi koste oss med å lage en liten pakkekalender for Vera, vertsmoren vår, som aldri har hatt en julekalender før. Det er nemlig ikke en greie i Brasil, og jeg har en mistanke om at dette gjelder store deler av omverdenen også. Videre gikk dagen til å bake brune pinner med noen brasilianske venner, og på tross av at sirup er nok et ikke-eksisterende fenomen i Brasil, smakte de som de skulle, og når vi også fikk julemusikken på, var vi enige om at dette kanskje ikke kom til å bli så verst. Vi serverte de brune pinnene på avslutningen av English Conversation Club her hjemme hos oss, og de ble en hit hos samtlige brasilianere.

Siste English Conversation Club i 2018. Vi gleder oss til flere i 2019!

Siste English Conversation Club i 2018. Vi gleder oss til flere i 2019!

Siden (så å si hele) Brasil ligger under ekvator, betyr det at det er sommer her når det er vinter i Norge. Dette er ganske selvforklarende, men var selvfølgelig noe jeg egentlig ikke hadde tenkt på før jeg faktisk kom hit, så jeg tenkte jeg bare skulle nevne det. At det er sommer her nå, gjør jo hele julestemningen enda merkeligere. Uansett – hovedjobben vår er jo å delta i bibelgrupper på universitet i Juiz de Fora. Men siden det er sommer her, fikk alle studentene sommerferie syvende desember, og denne varer til ut i mars. Jeg syntes dette var litt trist, både fordi at flere av de gode vennene våre dro hjem til hjembyene sine for sommeren, og fordi at hovedarbeidet vårt er stanset for et par måneder, og heller ikke starter igjen før i begynnelsen av mars. Så man skulle kanskje tro at desember har vært en relativt rolig måned. På en eller annen måte har det likevel skjedd veldig masse, og måneden har om mulig passert med enda høyere hastighet enn de to forrige. Maxi Pão frokostbuffet har blitt en favoritt, portugisisk-timene har hatt en økning fra to til tre ganger i uken (men ble endt i midten av desember), og ellers har vi prøvd å holde julestemningen gående ved hjelp av julefilmer, kakao og julemusikk. Brasilianere er ikke like store på julefeiringen som nordmenn, men én ting de ikke sparer på, er juledekorasjonene i kjøpesentrene. De har nok sett en og annen amerikansk julefilm, de også, for her finner man skyhøye juletrær og ”Santa’s village” med både karuseller, bomullssnø og selvfølgelig selveste julenissen, som alle som vil kan fotograferes med. Dette er noe jeg tidligere bare har sett på filmer, men det eksisterer visst i virkeligheten også. Og ikke nok med det, men dette ble satt opp i midten av november, i takt med julemusikken som spilles på rundgang på senteret.  

Sommerferie betyr også pause fra ABU, så 7. desember var vi på ABU-avslutning. Vi snakkes i mars!

Sommerferie betyr også pause fra ABU, så 7. desember var vi på ABU-avslutning. Vi snakkes i mars!

Noe lignende disse dekorasjonene finner man i alle fall i de fleste kjøpesentre  i Minas Gerais, om ikke i hele Brasil

Noe lignende disse dekorasjonene finner man i alle fall i de fleste kjøpesentre i Minas Gerais, om ikke i hele Brasil

 Vi tok en liten pause i forsøket på julestemning, og utforsket heller sommerfølelsen da vi dro noen dager til Cabo Frio med et par venner som også bor i Juiz de Fora, men har slektninger i Cabo Frio. Her fikk vi en liten pause fra det nesten konstante regnet i Juiz de Fora, og nøt noen solfylte og relativt varme dager på stranden. Vi prøvde churrasco for første gang – den brasilianske versjonen av grilling, og for en kjøttelsker som meg var dette himmelsk. Churrasco består vanligvis av ris, ulike typer kjøtt som serveres så rykende varmt at det gjerne fortsetter å sprute litt olje på bordet, farofa (usikker på hva dette består av, men det er noe pulveraktig som man har på risen), batata fritas (pommes frites) og vinagrete, en blanding av oppkuttet tomat, løk og paprika i en slags marinade. Anbefales på det sterkeste! Ellers ble dagene tilbragt på hvite strender eller i krystallklart vann med en overraskende grei temperatur, med tanke på at stedets navn hinter til at vannet er iskaldt, i tillegg til at det var dette alle brasilianerne fortalte oss i forkant av turen. Det ble også mange soloppganger og solnedganger i løpet av disse fire dagene, noe jeg faktisk har savnet i Juiz de Fora – siden vi bor midt i en bratt gate med hus på alle kanter, er det sjelden vi får et glimt av solen på vei opp eller ned, og jeg har etter hvert merket at jeg savner å ha utsikt til solnedgangen, slik jeg hadde tilgang til i Norge (men verdsatte altfor lite!). Vi besøkte også en liten fornøyelsespark/et stort tivoli, der vi smakte brasilianske crêpes, (som er noe ganske annet enn franske crêpes), og vi besøkte også bestemoren til søskenparet vi dro med. Alt i alt var det en veldig fin og avslappende tur til et nydelig sted, med god mat og kvalitetstid med gode venner. Jeg glemte helt at det var desember og julaften uken etter, men dette er jo desember for mange brasilianere, så det var veldig litt gøy å oppleve hvordan de har jul og sommer samtidig.

Nydelig soloppgang i Cabo Frio. Takknemlig for øyeblikk som dette!

Nydelig soloppgang i Cabo Frio. Takknemlig for øyeblikk som dette!

Takknemlig for å få oppleve Brasil med disse to

Takknemlig for å få oppleve Brasil med disse to

Brasil har såå mye vakker natur å by på. Veldig glad for at vi endelig får oppleve litt av den!

Brasil har såå mye vakker natur å by på. Veldig glad for at vi endelig får oppleve litt av den!

De er flinke på julepynt i kjøpesentrene og blinkende, fargesprakende julelys overalt her i Brasil. Selve julefeiringen er ikke like stor (sammenlignet med Norge, men det skal kanskje litt til, har jeg skjønt), og varierer antageligvis en del ut fra hvor i landet man befinner seg i, men her i Minas Gerais, staten vi bor i, er det vanlig å feire fra 24. til 25., sånn som jeg har forstått det. Mange har middagen midnatt på julaften, og så fortsetter feiringen utover natten. Vi feiret julaften hjemme hos oss, med vertsmor og familien hennes, og siden alderen på barnebarna er mellom null og seks år, skulle vi ha en litt tidligere feiring. Planen var å begynne i åtte-tiden, men på grunn av kraftig regnvær og til og med en liten flom, om man kan kalle det det, ble det litt forsinkelser; men klokken ti om kvelden var alle gjester på plass og klare for mat. Edson, sønnen til vertsmoren vår, var elev på Hald for rundt ti år siden. Han er veldig flink i språk og snakker fortsatt imponerende bra norsk, så han stemte i med ”Deilig er jorden” før julemiddagen. Det ble ingen høytlesning av juleevangeliet denne julaftenen, men det ble likevel norsk julesang, så det var veldig koselig. Middagen besto av flere ulike typer kjøtt (brasilianere elsker kjøtt), ris, farofa og salat. Etter middag var det tid for dessert: rabanada (brasiliansk julekake, men tilsvarende armeriddere), en slags pudding/gelé/miks av de to, pavê, og norsk innslag – pepperkaker, som Sofie og jeg endelig fikk bakt dagen i forveien, etter å ha hatt planer om det i et par uker. Kleskoden var ganske avslappet, om man kan si det slik – jeg var den eneste som gikk med skjørt. Det ble heller ingen juletregang denne julen, men gaveåpning ble det. Feiringen varte til litt ut på natten, men som tidligere nevnt, var det små barn til stede, så det ble ikke så altfor seint. Det ble en veldig annerledes julekveld enn det vi er vant til, men det endte faktisk opp med å bli veldig koselig – og det var gøy å oppleve brasiliansk jul.

Lille julaften ble bl.a. brukt til å bake pepperkaker, drikke kakao og se på julefilm<3

Lille julaften ble bl.a. brukt til å bake pepperkaker, drikke kakao og se på julefilm<3

Julaften! Vår brasilianske familie nr. 1

Julaften! Vår brasilianske familie nr. 1

 Første juledag ble tilbragt med noen venner av oss og familien deres, før vi dro på gudstjeneste/korkonsert på kvelden. På lille julaften var vi forresten også på en lignende tilstelning, så om jeg har forstått det riktig, er korkonsert i kirken i julen ganske vanlig her. I november flyttet kontaktpersonen vår, Karen, til en liten by ca. en time fra Juiz de Fora, så i romjulen fikk vi også anledning til å besøke henne og mannen i det nye hjemmet deres. Dagen før hadde de adoptert to valper som nylig hadde blitt forlatt, så jeg var storfornøyd over å kunne tilbringe tid med disse nydelige skapningene – det blir ikke altfor mye tid med hunder her nede, selv om vi heldigvis har noen venner her og der som også har hunder. Vera hadde bursdag 28. desember, så dette ble også feiret i romjulen.

1. Juledag! Vår brasilianske familie nr. 2

1. Juledag! Vår brasilianske familie nr. 2

Herligste Vera, vertsmoren vår, hadde bursdag i romjulen

Herligste Vera, vertsmoren vår, hadde bursdag i romjulen

Klokken syv om morgenen dagen før nyttårsaften tok vi buss til Volta Redonda, hjembyen til Lucas, en venn av oss, og besøkte ham og familien der. På nyttårsaften tok de oss med til Penedo, en liten by ca. 40 minutter utenfor Volta Redonda. Der dro vi først til et fossefall midt i ”jungelen” og nedkjølte oss litt der – og da fikk jeg virkelig følelsen av at jeg var i Brasil; eller i det minste slik jeg hadde sett for meg Brasil før jeg faktisk dro til landet. Vi spite churrasco til lunsj, og etterpå besøkte vi julebyen i Penedo; et par gater fulle av julekuler, julepynt og masse små, koselige butikker der det hadde vært perfekt å handle julegaver, om det ikke hadde vært så dyrt. Jaja, kanskje like greit at vi besøkte denne byen etter jul. Det er litt fascinerende hvor mett man kan bli av churrasco (og dette kommer fra en som får høre relativt ofte fra teammaten sin hvor fort sulten hun, altså jeg, blir). Vi spiste lunsj i to-tre-tiden, men da nyttårsmiddagen ble utsatt til etter midnatt, gjorde egentlig ikke det noe, jeg hadde akkurat rukket å begynne å bli sulten igjen. Ca. 23:30 dro ut til et utsiktspunkt over byen, og ved midnatt beundret vi fyrverkeriene som ble sendt opp hovedsakelig fra hoteller. Her kan ikke hvem som helst kjøpe og fyre opp fyrverkeri, dette er forbeholdt enkelte bedrifter og selskaper. Etter fyrverkeriet dro vi hjem til bestemoren til Lucas, og hadde nyttårsmiddagen der, som varte til rundt klokken to. I dag var det opp klokken seks for å ta bussen tilbake til Juiz de Fora, en ca. fire timers busstur. Så nå skal vi hjem og pakke kofferten for den neste måneden, før vi i natt tar buss til Rio og deretter setter oss på et fly til Foz de Iguaçu, klare for Infield!

Selveste nyttårsaften

Selveste nyttårsaften

IMG_4048.jpg

Så god jul og godt nyttår, folkens! Snakkes i 2019