November (rain) in Brazil

Så var det blitt desember allerede. Planen min var jo egentlig å skrive et blogginnlegg i måneden, men det blir jo fort litt vanskelig når man er så glad i å utsette ting til siste liten som jeg er. Ikke misforstå meg, jeg er veldig, veldig glad for at desember endelig har meldt sin ankomst! Men det betyr jo også at dagene fortsatt forsvinner i et rasende tempo, og jeg er ikke i tvil om at desember ikke kommer til å gå noe saktere enn de to forrige månedene, snarere tvert imot. Men første desember er her, og da er det jo nesten obligatorisk å bake julekaker – så det er altså dagens plan, til tross for at gradestokken viser 23 grader, og det er meldt litt vel mye regn. Jeg skal prøve å holde dette innlegget litt kortere enn det forrige, så her kommer en liten oppdatering på hva vi har drevet med den siste måneden.

Vakre Brasil. Her snur det altså mot sommer når det går mot vinter i Norge.

Vakre Brasil. Her snur det altså mot sommer når det går mot vinter i Norge.

Det går fortsatt mye i bibelstudier med ABU-gruppen på universitetet, på torsdager og fredager. Jeg merker at vi sakte, men sikkert forstår mer og mer, men det skal fortsatt mye konsentrasjon til for å klare å følge med i samtalen, som kun går på portugisisk, spesielt når det som regel er en del støy rundt oss også. Det er litt lettere å snakke med vertsmor, som har lært seg å ha litt mer tålmodighet med oss ”gringas”, og som gjerne gjentar enkelte ord i forsøket på å få oss til å forstå. Det ironiske er at hun ofte gjentar de ordene vi kan – enkelte av disse har hun til og med lært seg på engelsk: ”housi”, ”brother”, mens ordene vi ikke skjønner og har behov for at hun gjentar, tar hun som en selvfølge at vi kan. Joda, vi har det mye moro sammen, og forhåpentligvis forstår vi hverandre (nesten) helt og fullt til slutt. Den siste uken har vi hatt portugisisk-timer tre ganger i uken istedenfor to, noe vi skal fortsette med framover. Vi har plutselig innsett at vi ikke kommer til å ha noen timer i januar, da vi er bortsett sånn cirka absolutt hele måneden, så da er det bare å få mest mulig ut av den tiden vi faktisk er her i Juiz de Fora. I januar skal vi nemlig først på Infield med våre norske medstudenter i Sør-Amerika i en uke, til selveste Foz de Iguaçu, som ligger på grensen mellom Brasil, Argentina og Paraguay. Deretter bærer det rett til IPL, en treukers ledertreningsleir som ABU arrangerer hvert år her i Brasil. Alle tidligere leirdeltakere vi har snakket med, har bare godt å si om hva de opplevde på IPL, så vi er veldig spente på hva disse tre ukene vil innebære. For et par uker siden var vi på en leir nord i Minas Gerais (staten vi bor i) der vi møtte noen andre som også skal på denne leiren, og etter å ha snakket med dem kunne vi ikke annet enn å glede oss, vi heller. ABU-folkene her nede gjør mye for disse leirene sine, reisevei per vei var mellom 16 og 20 timer, med diverse transportmidler. Men til tross for litt lite søvn og litt høy hastighet på veien fram og tilbake, var selve leiren veldig bra!

Her er gjengen på et vanlig ABU Bible Study (noe som dessverre er over for i år).

Her er gjengen på et vanlig ABU Bible Study (noe som dessverre er over for i år).

IPL-squad<33 Disse to møtte vi på leiren i Uberaba, CR, og de skal også på IPL 2019!

IPL-squad<33 Disse to møtte vi på leiren i Uberaba, CR, og de skal også på IPL 2019!

CR Uberaba! Kort oppsummert: lang reise, men bra leir med herlige folk.

CR Uberaba! Kort oppsummert: lang reise, men bra leir med herlige folk.

Andre ukentlige aktiviteter er English Conversation Club, som fortsatt er veldig koselig, GB – det ukentlige ungdomsmøtet på fredager, og bønnemøte på tirsdagskvelder, gjerne med et par churros etterpå. En annen tradisjon vi er veldig fornøyd med er Movie Night Monday, da vi sammen med venner utnytter at kinoen er på halv pris, i tillegg til at vi får 50% rabatt fordi vi er ”studenter” – det studentkortet fra Hald kommer greit med i sånne situasjoner. Dermed blir prisen mellom fire og seks reais, noe som tilsvarer 10 til 15 norske kroner, hvilket er relativt billig også for brasilianere, så det er ikke vanskelig å be folk med på kino. Ellers er vi mye ute og spiser med venner, og da går det i alt fra fast food til fancy dessertsteder, som Brownie do Rapha forrige uke. Dette er også fine muligheter til å praktisere portugisisken vår, og også spørre om hjelp til kompliserte verbbøyninger og nye ord. I tillegg er vi store fans av brasiliansk mat – vi er begge enige om at vi faktisk liker ris og bønner bedre nå enn da vi først kom, trass i at vi spiser det ganske nøyaktig hver eneste dag, av og til to ganger for dagen. Det skader heller ikke at det mange steder fås kjøpt ferskpresset appelsinjuice til en billig penge, og at man kan få tak i salgados overalt hvor man går, noe som har blitt min personlige favoritt. Salgados kan ha forskjellige former, fyll og type deig, men felles for dem er at de er salte, serveres varme og består av deig som inneholder en eller annen type kjøtt eller ost, og er (frityr) stekt. Kanskje ikke det sunneste  (og muligens ikke så bra for budsjettet), men for en som elsker både saltmat og varmmat, er det helt himmelsk at dette er tilgjengelig overalt hvor vi går, og det blir definitivt et stort savn i Norge.

Meg med mine elskede salgados OG min elskede ferskpressede appelsinjuice. Da er livet bra.

Meg med mine elskede salgados OG min elskede ferskpressede appelsinjuice. Da er livet bra.

Brownie do Rapha med Jessica og Joubert! God kvalitet på både mat &amp; mennesker.

Brownie do Rapha med Jessica og Joubert! God kvalitet på både mat & mennesker.

Innimellom tar vi oss en tur hjem til noen av studentene vi har blitt kjent med, som da vi hadde tacokveld hos noen venner for noen uker siden, noe som ble en uventet suksess (i hvert fall fra min side, mest fordi vi verken hadde det kjære norske tacomix-krydderet, rømme eller vanlige tortilla-lefser). Mot all forventning, eller skal jeg si skepsis, smakte det ekte, norsk taco, og både brasilianere og nordmenn var storfornøyde! Apropos norsk mat, vi hadde også Norwegian Night en eller annen gang i november. Da stilte vi opp med både risgrøt med mandel og premie (det ble dessverre ikke noen marsipangris i år), skoleboller, Brownies på den skikkelige, norske måten – fra vår gode venn Toro, og litt melkesjokolade og lakris for nysgjerrige ungdommer (Sofie og jeg har hatt mye gøy med å observere reaksjoner og forvridde ansiktsuttrykk til brasilianere som smaker på denne svarte søtsaken (eller saltsaken?) for første gang). Også norske oppfinnelser ble presentert under denne norske kvelden, og da var det to stolte nordmenn som sto der og viste fram de to fantastiske tingene: ostehøvelen og bindersen.

Her har vi altså både risgrøt med mandel i, og en plakat med norske oppfinnelser - den perfekte oppskrift på en vellykket Norwegian Night (og to nordmenn selvfølgelig, selve hovedattraksjonen).

Her har vi altså både risgrøt med mandel i, og en plakat med norske oppfinnelser - den perfekte oppskrift på en vellykket Norwegian Night (og to nordmenn selvfølgelig, selve hovedattraksjonen).

Taco var en av de første tingene jeg begynte å savne i Brasil, så å få dele denne tradisjonen med brasilianere var gøy, og endte i en veldig koselig kveld.

Taco var en av de første tingene jeg begynte å savne i Brasil, så å få dele denne tradisjonen med brasilianere var gøy, og endte i en veldig koselig kveld.

En gang iblant glemmer jeg nesten at jeg befinner meg i Brasil, bare fordi at jeg har blitt så vant til livet her nede. Jeg blir brått minnet på det når jeg sitter på en kafé på universitetsområdet med noen venner og har English Conversation Club, og plutselig får se en tukan i treet utenfor (om du ikke vet hva det er, søk det opp på Google – det er verdt å se!). Eller når noen barn ivrig drar med Sofie og meg for å vise oss en nydelig blå og svart sommerfugl de har funnet (den var vakrere i virkeligheten enn på bildet). Jeg er så imponert over det rike dyrelivet her, og mangfoldet i størrelser, farger og varianser. Det hender at vi savner å være ute i naturen her i Brasil, å bare gå en tur i skogen eller på fjellet, men vi har gjentatte ganger blitt fortalt at det kan være farlig, nettopp på grunn av det rike dyrelivet. Jeg blir likevel litt fascinert når jeg får se disse vakre skapningene på så nært hold, uten å gå i en eller annen dyrepark eller på safari, men helt naturlig, ute i naturen. Noe annet med naturen, som jeg ikke setter like stor pris på, er det voldsomt varierende været. Vi har fått høre fra lokale at det har vært mer regn enn det pleier i november, og som en ekte bergenser, er det vel bare naturlig at jeg selvfølgelig får skylden for å ha tatt med meg regnet fra Bergen. Den siste uken har vi endelig fått litt etterlengtet sol igjen, men det skifter overraskende lett fra strålende sol til øsende regn på bare et par minutter, noe som kan føre til litt våte klær om man tilfeldigvis er ute og går for øyeblikket. Ifølge vertsmor pleier det å være nydelig vær i hele januar, så da passer det jo fantastisk at det er den ene måneden vi ikke er her i det hele tatt. Vi får bare krysse fingrene for at dette været også strekker seg til São Paulo-området. Mot slutten av desember skal vi faktisk på en liten tur til vår første strand her i Brasil, Cabo Frio, så det hadde vært fint om solen tittet fram da også, særlig fordi at stedets navn tilsier at vannet her er relativt kaldt (usikker på hvor vidt norske forhold er tatt med i betraktningen her, men jeg har en tendens til å være litt kresen på badevann generelt).

Guds skaperverk er virkelig helt utrolig. Noe av det nydeligste jeg har sett - denne skulle dere ha sett i virkeligheten!

Guds skaperverk er virkelig helt utrolig. Noe av det nydeligste jeg har sett - denne skulle dere ha sett i virkeligheten!

Her har vi dagens eksempel på dette interessante været som vi stadig opplever for tiden. Solskinn på treet og bakken foran oss, med en anelse mørke skyer i bakgrunnen.

Her har vi dagens eksempel på dette interessante været som vi stadig opplever for tiden. Solskinn på treet og bakken foran oss, med en anelse mørke skyer i bakgrunnen.

Om du har lest tidligere innlegg, har du kanskje fått med deg at vi ikke har støtt på så altfor mange andre ”utlendinger” her – så mange som null. Nå vil jeg oppdatere denne påstanden; vi ble invitert hjem til et amerikansk par som er misjonærer her i Juiz de Fora, og har bodd her i omtrent tre år. De har også en liten datter, og inviterte oss hjem på ekte amerikansk middag: hamburger. Dette besøket var veldig koselig som både jeg og Sofie satte stor pris på, og det var fint å kunne snakke med noen som også hadde vært nye i dette store og til tider overveldende landet. Vi feiret også thanksgiving i forrige uke, ikke med amerikanerne, men i kirken til flere av studentene som er med i ABU på universitetet. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor ikke flere feirer denne høytiden i Norge, det er en veldig fin tradisjon å ta litt ekstra tid til å tenke over alt man har å være takknemlig for, og også å tilbringe litt ekstra tid med menneskene som er viktige i livet ditt. I USA er det slik at når thanksgiving er over, kan man endelig starte julefeiringen for fullt. Slik er det ikke i Brasil (i hvert fall ikke i denne byen). Her begynte de med svære juledekorasjoner og julemusikk allerede tidlig i november, og som kanskje de færreste av dere vet, så er thanksgiving i slutten av november. Jeg har i alle år tålmodig ventet til 1. desember med å spille julesanger, bake julekaker osv., så jeg syntes jo at dette var litt i tidligste laget, men så får jeg ikke skikkelig julestemning uten de mange norske tradisjonene heller, så da kan kanskje to måneder med halvveis julestemning veie opp for dette. Jul er jo ganske så fantastisk i seg selv, så jeg kan vel ikke klage på at de tjuvstarter litt her.

Bare Brasilianere

Bare Brasilianere

Til slutt en liten funfact om brasilianere: de er veldig glad i såkalte ”memes”. Som jeg fikk forklart på den forrige leiren vi var på, de puster og lever for memes. Brasilianere er også veldig glade i å ta bilder, og hver gang vi gjør noe eller er på et eller annet arrangement, skal det alltid tas bilder av. Så gås bildene gjennom etterpå, og man finner de beste ansiktsuttrykkene eller situasjonene, og lager memes av dem. Det ble tatt nok av slike bilder på Norwegian Night, og her har vi da et fint eksempel:

Om du ikke forstår portugisisk, anbefaler jeg Google Translate ;) En av mange memes fra Norwegian Night forresten.   Até mais!

Om du ikke forstår portugisisk, anbefaler jeg Google Translate ;) En av mange memes fra Norwegian Night forresten.

Até mais!