November (rain) in Brazil

Så var det blitt desember allerede. Planen min var jo egentlig å skrive et blogginnlegg i måneden, men det blir jo fort litt vanskelig når man er så glad i å utsette ting til siste liten som jeg er. Ikke misforstå meg, jeg er veldig, veldig glad for at desember endelig har meldt sin ankomst! Men det betyr jo også at dagene fortsatt forsvinner i et rasende tempo, og jeg er ikke i tvil om at desember ikke kommer til å gå noe saktere enn de to forrige månedene, snarere tvert imot. Men første desember er her, og da er det jo nesten obligatorisk å bake julekaker – så det er altså dagens plan, til tross for at gradestokken viser 23 grader, og det er meldt litt vel mye regn. Jeg skal prøve å holde dette innlegget litt kortere enn det forrige, så her kommer en liten oppdatering på hva vi har drevet med den siste måneden.

 Vakre Brasil. Her snur det altså mot sommer når det går mot vinter i Norge.

Vakre Brasil. Her snur det altså mot sommer når det går mot vinter i Norge.

Det går fortsatt mye i bibelstudier med ABU-gruppen på universitetet, på torsdager og fredager. Jeg merker at vi sakte, men sikkert forstår mer og mer, men det skal fortsatt mye konsentrasjon til for å klare å følge med i samtalen, som kun går på portugisisk, spesielt når det som regel er en del støy rundt oss også. Det er litt lettere å snakke med vertsmor, som har lært seg å ha litt mer tålmodighet med oss ”gringas”, og som gjerne gjentar enkelte ord i forsøket på å få oss til å forstå. Det ironiske er at hun ofte gjentar de ordene vi kan – enkelte av disse har hun til og med lært seg på engelsk: ”housi”, ”brother”, mens ordene vi ikke skjønner og har behov for at hun gjentar, tar hun som en selvfølge at vi kan. Joda, vi har det mye moro sammen, og forhåpentligvis forstår vi hverandre (nesten) helt og fullt til slutt. Den siste uken har vi hatt portugisisk-timer tre ganger i uken istedenfor to, noe vi skal fortsette med framover. Vi har plutselig innsett at vi ikke kommer til å ha noen timer i januar, da vi er bortsett sånn cirka absolutt hele måneden, så da er det bare å få mest mulig ut av den tiden vi faktisk er her i Juiz de Fora. I januar skal vi nemlig først på Infield med våre norske medstudenter i Sør-Amerika i en uke, til selveste Foz de Iguaçu, som ligger på grensen mellom Brasil, Argentina og Paraguay. Deretter bærer det rett til IPL, en treukers ledertreningsleir som ABU arrangerer hvert år her i Brasil. Alle tidligere leirdeltakere vi har snakket med, har bare godt å si om hva de opplevde på IPL, så vi er veldig spente på hva disse tre ukene vil innebære. For et par uker siden var vi på en leir nord i Minas Gerais (staten vi bor i) der vi møtte noen andre som også skal på denne leiren, og etter å ha snakket med dem kunne vi ikke annet enn å glede oss, vi heller. ABU-folkene her nede gjør mye for disse leirene sine, reisevei per vei var mellom 16 og 20 timer, med diverse transportmidler. Men til tross for litt lite søvn og litt høy hastighet på veien fram og tilbake, var selve leiren veldig bra!

 Her er gjengen på et vanlig ABU Bible Study (noe som dessverre er over for i år).

Her er gjengen på et vanlig ABU Bible Study (noe som dessverre er over for i år).

 IPL-squad<33 Disse to møtte vi på leiren i Uberaba, CR, og de skal også på IPL 2019!

IPL-squad<33 Disse to møtte vi på leiren i Uberaba, CR, og de skal også på IPL 2019!

 CR Uberaba! Kort oppsummert: lang reise, men bra leir med herlige folk.

CR Uberaba! Kort oppsummert: lang reise, men bra leir med herlige folk.

Andre ukentlige aktiviteter er English Conversation Club, som fortsatt er veldig koselig, GB – det ukentlige ungdomsmøtet på fredager, og bønnemøte på tirsdagskvelder, gjerne med et par churros etterpå. En annen tradisjon vi er veldig fornøyd med er Movie Night Monday, da vi sammen med venner utnytter at kinoen er på halv pris, i tillegg til at vi får 50% rabatt fordi vi er ”studenter” – det studentkortet fra Hald kommer greit med i sånne situasjoner. Dermed blir prisen mellom fire og seks reais, noe som tilsvarer 10 til 15 norske kroner, hvilket er relativt billig også for brasilianere, så det er ikke vanskelig å be folk med på kino. Ellers er vi mye ute og spiser med venner, og da går det i alt fra fast food til fancy dessertsteder, som Brownie do Rapha forrige uke. Dette er også fine muligheter til å praktisere portugisisken vår, og også spørre om hjelp til kompliserte verbbøyninger og nye ord. I tillegg er vi store fans av brasiliansk mat – vi er begge enige om at vi faktisk liker ris og bønner bedre nå enn da vi først kom, trass i at vi spiser det ganske nøyaktig hver eneste dag, av og til to ganger for dagen. Det skader heller ikke at det mange steder fås kjøpt ferskpresset appelsinjuice til en billig penge, og at man kan få tak i salgados overalt hvor man går, noe som har blitt min personlige favoritt. Salgados kan ha forskjellige former, fyll og type deig, men felles for dem er at de er salte, serveres varme og består av deig som inneholder en eller annen type kjøtt eller ost, og er (frityr) stekt. Kanskje ikke det sunneste  (og muligens ikke så bra for budsjettet), men for en som elsker både saltmat og varmmat, er det helt himmelsk at dette er tilgjengelig overalt hvor vi går, og det blir definitivt et stort savn i Norge.

 Meg med mine elskede salgados OG min elskede ferskpressede appelsinjuice. Da er livet bra.

Meg med mine elskede salgados OG min elskede ferskpressede appelsinjuice. Da er livet bra.

 Brownie do Rapha med Jessica og Joubert! God kvalitet på både mat &amp; mennesker.

Brownie do Rapha med Jessica og Joubert! God kvalitet på både mat & mennesker.

Innimellom tar vi oss en tur hjem til noen av studentene vi har blitt kjent med, som da vi hadde tacokveld hos noen venner for noen uker siden, noe som ble en uventet suksess (i hvert fall fra min side, mest fordi vi verken hadde det kjære norske tacomix-krydderet, rømme eller vanlige tortilla-lefser). Mot all forventning, eller skal jeg si skepsis, smakte det ekte, norsk taco, og både brasilianere og nordmenn var storfornøyde! Apropos norsk mat, vi hadde også Norwegian Night en eller annen gang i november. Da stilte vi opp med både risgrøt med mandel og premie (det ble dessverre ikke noen marsipangris i år), skoleboller, Brownies på den skikkelige, norske måten – fra vår gode venn Toro, og litt melkesjokolade og lakris for nysgjerrige ungdommer (Sofie og jeg har hatt mye gøy med å observere reaksjoner og forvridde ansiktsuttrykk til brasilianere som smaker på denne svarte søtsaken (eller saltsaken?) for første gang). Også norske oppfinnelser ble presentert under denne norske kvelden, og da var det to stolte nordmenn som sto der og viste fram de to fantastiske tingene: ostehøvelen og bindersen.

 Her har vi altså både risgrøt med mandel i, og en plakat med norske oppfinnelser - den perfekte oppskrift på en vellykket Norwegian Night (og to nordmenn selvfølgelig, selve hovedattraksjonen).

Her har vi altså både risgrøt med mandel i, og en plakat med norske oppfinnelser - den perfekte oppskrift på en vellykket Norwegian Night (og to nordmenn selvfølgelig, selve hovedattraksjonen).

 Taco var en av de første tingene jeg begynte å savne i Brasil, så å få dele denne tradisjonen med brasilianere var gøy, og endte i en veldig koselig kveld.

Taco var en av de første tingene jeg begynte å savne i Brasil, så å få dele denne tradisjonen med brasilianere var gøy, og endte i en veldig koselig kveld.

En gang iblant glemmer jeg nesten at jeg befinner meg i Brasil, bare fordi at jeg har blitt så vant til livet her nede. Jeg blir brått minnet på det når jeg sitter på en kafé på universitetsområdet med noen venner og har English Conversation Club, og plutselig får se en tukan i treet utenfor (om du ikke vet hva det er, søk det opp på Google – det er verdt å se!). Eller når noen barn ivrig drar med Sofie og meg for å vise oss en nydelig blå og svart sommerfugl de har funnet (den var vakrere i virkeligheten enn på bildet). Jeg er så imponert over det rike dyrelivet her, og mangfoldet i størrelser, farger og varianser. Det hender at vi savner å være ute i naturen her i Brasil, å bare gå en tur i skogen eller på fjellet, men vi har gjentatte ganger blitt fortalt at det kan være farlig, nettopp på grunn av det rike dyrelivet. Jeg blir likevel litt fascinert når jeg får se disse vakre skapningene på så nært hold, uten å gå i en eller annen dyrepark eller på safari, men helt naturlig, ute i naturen. Noe annet med naturen, som jeg ikke setter like stor pris på, er det voldsomt varierende været. Vi har fått høre fra lokale at det har vært mer regn enn det pleier i november, og som en ekte bergenser, er det vel bare naturlig at jeg selvfølgelig får skylden for å ha tatt med meg regnet fra Bergen. Den siste uken har vi endelig fått litt etterlengtet sol igjen, men det skifter overraskende lett fra strålende sol til øsende regn på bare et par minutter, noe som kan føre til litt våte klær om man tilfeldigvis er ute og går for øyeblikket. Ifølge vertsmor pleier det å være nydelig vær i hele januar, så da passer det jo fantastisk at det er den ene måneden vi ikke er her i det hele tatt. Vi får bare krysse fingrene for at dette været også strekker seg til São Paulo-området. Mot slutten av desember skal vi faktisk på en liten tur til vår første strand her i Brasil, Cabo Frio, så det hadde vært fint om solen tittet fram da også, særlig fordi at stedets navn tilsier at vannet her er relativt kaldt (usikker på hvor vidt norske forhold er tatt med i betraktningen her, men jeg har en tendens til å være litt kresen på badevann generelt).

 Guds skaperverk er virkelig helt utrolig. Noe av det nydeligste jeg har sett - denne skulle dere ha sett i virkeligheten!

Guds skaperverk er virkelig helt utrolig. Noe av det nydeligste jeg har sett - denne skulle dere ha sett i virkeligheten!

 Her har vi dagens eksempel på dette interessante været som vi stadig opplever for tiden. Solskinn på treet og bakken foran oss, med en anelse mørke skyer i bakgrunnen.

Her har vi dagens eksempel på dette interessante været som vi stadig opplever for tiden. Solskinn på treet og bakken foran oss, med en anelse mørke skyer i bakgrunnen.

Om du har lest tidligere innlegg, har du kanskje fått med deg at vi ikke har støtt på så altfor mange andre ”utlendinger” her – så mange som null. Nå vil jeg oppdatere denne påstanden; vi ble invitert hjem til et amerikansk par som er misjonærer her i Juiz de Fora, og har bodd her i omtrent tre år. De har også en liten datter, og inviterte oss hjem på ekte amerikansk middag: hamburger. Dette besøket var veldig koselig som både jeg og Sofie satte stor pris på, og det var fint å kunne snakke med noen som også hadde vært nye i dette store og til tider overveldende landet. Vi feiret også thanksgiving i forrige uke, ikke med amerikanerne, men i kirken til flere av studentene som er med i ABU på universitetet. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor ikke flere feirer denne høytiden i Norge, det er en veldig fin tradisjon å ta litt ekstra tid til å tenke over alt man har å være takknemlig for, og også å tilbringe litt ekstra tid med menneskene som er viktige i livet ditt. I USA er det slik at når thanksgiving er over, kan man endelig starte julefeiringen for fullt. Slik er det ikke i Brasil (i hvert fall ikke i denne byen). Her begynte de med svære juledekorasjoner og julemusikk allerede tidlig i november, og som kanskje de færreste av dere vet, så er thanksgiving i slutten av november. Jeg har i alle år tålmodig ventet til 1. desember med å spille julesanger, bake julekaker osv., så jeg syntes jo at dette var litt i tidligste laget, men så får jeg ikke skikkelig julestemning uten de mange norske tradisjonene heller, så da kan kanskje to måneder med halvveis julestemning veie opp for dette. Jul er jo ganske så fantastisk i seg selv, så jeg kan vel ikke klage på at de tjuvstarter litt her.

 Bare Brasilianere

Bare Brasilianere

Til slutt en liten funfact om brasilianere: de er veldig glad i såkalte ”memes”. Som jeg fikk forklart på den forrige leiren vi var på, de puster og lever for memes. Brasilianere er også veldig glade i å ta bilder, og hver gang vi gjør noe eller er på et eller annet arrangement, skal det alltid tas bilder av. Så gås bildene gjennom etterpå, og man finner de beste ansiktsuttrykkene eller situasjonene, og lager memes av dem. Det ble tatt nok av slike bilder på Norwegian Night, og her har vi da et fint eksempel:

 Om du ikke forstår portugisisk, anbefaler jeg Google Translate ;) En av mange memes fra Norwegian Night forresten.   Até mais!

Om du ikke forstår portugisisk, anbefaler jeg Google Translate ;) En av mange memes fra Norwegian Night forresten.

Até mais!

Vårt arbeid i Brazil

Lørdag 3.november 17:05. Nå har Rakel og jeg vært i Brasil i en måned. Fyttikatta hvor tiden blir av. Kan jeg flytende portugisisk enda? dessverre ikke :( MEN, jeg skjønner mer og mer. Da Rakel er en person med klisterhjerne som husker et ord etter å ha lest det en gang, må jeg pugge et ord mange ganger før jeg husker det. Jaja, jeg må bare ikke gi opp :D:D

I og med at vi har vært her en måned vil jeg dedikere dette blogginnlegget til å fortelle litt mer om hva jobben vår her nede innebærer. Først og fremst er en stor del av jobben å lære seg språket og lære seg kulturen gjennom å møte brasilianere og få venner. Vi skal rett og slett leve et liv i et annet land, i en annen by, og bli GODT kjent med den tilværelsen. Den andre delen av arbeidet er å ta del i ABUB i tillegg til noen andre sosiale prosjekt. Så hva gjør vi til nå?

 Vi lagde taco!!!! Jeg har savnet taco så sykt mye og dette var veldig godt! Jeg liker brasiliansk mat, men jeg må innrømme at jeg savner norsk mat, heheee.

Vi lagde taco!!!! Jeg har savnet taco så sykt mye og dette var veldig godt! Jeg liker brasiliansk mat, men jeg må innrømme at jeg savner norsk mat, heheee.

Português aula: To ganger i uka har vi en og en halv time portugisisk med en lærer. Elis, som hun heter, lærer oss ikke bare å snakke språket. Hun lærer oss om Brasiliansk historie og hva som er med på å forme brasilianere i dag. Hun er kreativ, smart og veldig hyggelig. Vi fikk til og med ta del i bursdagen hennes denne torsdagen på en herlig cafe nede i sentrum!

 Elis ga oss i lekse her om dagen å lage brasiliansk gulrotkake og vi måtte følge en oppskrift på portugisisk selvfølgelig! Kan ikke si at det er den beste kaka jeg har smakt og vi ga bort det meste, haha. (og noe gikk i søpla)

Elis ga oss i lekse her om dagen å lage brasiliansk gulrotkake og vi måtte følge en oppskrift på portugisisk selvfølgelig! Kan ikke si at det er den beste kaka jeg har smakt og vi ga bort det meste, haha. (og noe gikk i søpla)

ABU bible groups: To ganger i uka møter vi med ABU på universitetet for å ha en bibelgruppe på ca. 30 min. Her er det en student fra gang til gang som har forberedt et tema og spørsmål. Målet med disse gruppene på universitetet er at det skal være åpent for alle som vil være med, spesielt for de som ikke er kristne. Disse gruppene skal gjøre folk nysgjerrige på Jesus og bibel. Derfor er temaene og tekstene veldig interresante og dagsaktuelle. Jeg syntes det er så herlig å se studenter samles sammen på denne måten midt i en hektisk skoledag for å ta et lite øyeblikk sammen med Gud. Jeg ser også stadig nye folk som kommer. Det er så viktig å gjøre det synlig på skoler og universiteter at det finnes andre folk som er kristne og som du kan møte. ABU er et fellesskap som er åpent for absolutt alle. For målet er jo ikke bare å studere bibelen, men å fortelle andre om hvem Han er!

Det hele går jo på portugisisk så Rakel og jeg kan ikke akkurat si vi forstår alt klinkende klart, men det er herlig å ta del i og folka er så bra :) Ofte oversetter de spørsmålene for oss også, og de er interesserte i å høre vår mening.

 Etter et ABU møte ble vi tilbudt å spise lunsj i den store spisesalen på universitetet. Hva var det til lunsj? Jo, bønner, ris og kjøtt. Salaten består av sala, gulrot og tomat. Bon apetit!

Etter et ABU møte ble vi tilbudt å spise lunsj i den store spisesalen på universitetet. Hva var det til lunsj? Jo, bønner, ris og kjøtt. Salaten består av sala, gulrot og tomat. Bon apetit!

ABUB leirer: Til nå har vi vært på to leirer som var to helger. Den første var i Belo Horizonte med ABS som er ABU på high school. Den andre var i Leopoldina med ABU studenter fra Juiz de Fora, Leopoldina og Vicosa. På disse leirene møtes ABU medlemmer fra forskjellige byer for å ha en helg full av bibelstudier, workshops, taler, lovsang, aktiviteter og moro! Disse helgene var veldig inspirerende for meg, og jeg blir helt imponert over hvor mye kunnskap disse unge menneskene har om bibelen. De er så interesserte i å dele og leve ut budskapet i bibelen på en måte jeg aldri har sett i Norge før. I tillegg får jeg sett nye steder i Brasil, noe jeg ikke takker nei til:) (selv om bussturene er litt for lange)

 Leir!!!

Leir!!!

IMG_1593.jpg
 Oss som forteller om Laget i Norge &lt;3

Oss som forteller om Laget i Norge <3

English conversation club: Denne er helt fersk! Rakel og jeg startet akkurat opp en klubb med en gruppe mennesker som kan litt engelsk og som vil øve på dette. Det er en gang i uken, og her prater vi om alt mulig. Den første gangen satt vi på en kafeteria og drakk kaffe og juice mens praten gikk i vei om både stort og smått.

Prayer meeting: En gang I uka på tirsdagskvelder har ABU et bønnemøte hvor vi møtes på campus og bare legger fram ting vi vil be om. Vi ber sammen i stor gruppe og i grupper på to og to. Jeg liker veldig godt disse møtene, for de er veldig personlige og støttende. Den ender kanskje med at vi kjøper churros etterpå også :P :P

 Fra campus! How beautiful

Fra campus! How beautiful

søndag=kirkedag: Hver søndag drar vi i en ny kirke med noen vi kjenner. Her får vi hilse på mange nye mennesker i tillegg til å se hvordan de forskjellige kirkene under den lutherske kirken organiserer møtene sine. Noe jeg har lagt merke til er hvor sammensveiset hver kirke virker. Det er så koselig å se hvordan hver kirke er som en familie hvor alle hilser på alle, og hvor folk er så involvert i hverandres liv. Når vi kommer i de nye kirkene blir vi ofte presentert og folk ber for oss.(noe som er veldig oppløftende!) Vi vil kanskje etterhvert finne en kirke vi vil gå fast i, men for nå er det så mange kirker å utforske.

GB: På fredagskveld samles ABU folk igjen i en kirke i sentrum. Her har vi en dypere bibelgruppe på 1-2 timer. Disse møtene er mer egnet for folk som er kristne da møtene på universitetet er godt egnet for folk som ikke er kristne. For på disse møtene trekker vi kanskje fram vanskelige tekster og mer kompliserte tema. Det blir kanskje litt lovsang med en gitar også ;))

 Acai og milkshake etter kirka.

Acai og milkshake etter kirka.

 Hovedgata i nabolaget vårt- Sao Pedro. På denne korte strekingen er det flere kirker. Juiz de Fora har kirker overalt!

Hovedgata i nabolaget vårt- Sao Pedro. På denne korte strekingen er det flere kirker. Juiz de Fora har kirker overalt!

Social project: En gang i uken har vennene våre, Joubert og Liz, frivillig sangtimer for barn. Vi har vært med to ganger, og denne uken skal Rakel og jeg starte med vår egen klasse: engelsklæring! Barna er så skjønne og VELDIG hypre! hahaha. I starten skal vi ha med Karen til å oversette for oss, men etterhvert som vi snakker språket bedre er det meningen å dra dit alene.

Ellers så liker vi godt å dra på kino på mandager med gode venner(da er det halv pris for studenter). Vi har også meldt oss inn i et treningssenter som er kun for jenter! veldig kult. Vi har fått et eget program hver som skal passe oss og de som jobber der er veldig opptatte av å følge opp treningen vår(noe jeg er veldig uvant med siden i Norge er du all by yourself på treningssenteret). Ut å spise alt fra acai til is og burger er ganske gøy også. Så må det sies at det brukes mye tid rundt kjøkkenbordet til vertsmor her hjemme i huset vårt <3333

 Vera og jeg i bursdagen til Elis og Deborah

Vera og jeg i bursdagen til Elis og Deborah

 MAT

MAT

 Vårt kjære, kjære kjøkkenbord

Vårt kjære, kjære kjøkkenbord

 que fofo!!!!

que fofo!!!!



















Førsteinntrykk og forskjeller

Oi! Tudo bem?

Disse ordene var det første jeg lærte på portugisisk, da jeg begynte året mitt på Hald for bare litt over to måneder siden. Brasilianere starter så å si alltid en samtale på denne måten (det skal likevel sies at de har en god del ulike variasjoner av disse to-tre ordene: tudo bom, beleza, como vai, tá de boa?, som alle betyr ”hva skjer, alt bra?” eller noe i den retningen). De er generelt mye flinkere til ”small talk” enn oss nordmenn, noe man merker relativt raskt her nede. I dette innlegget tenkte jeg å dele førsteinntrykk og kulturforskjeller, samt fortelle litt om hvordan jeg har opplevd disse første ukene i Brasil. For vi har jo faktisk allerede vært her i så vidt over tre uker. Jeg skjønner ikke helt hvor tiden har blitt av, men dagene har flydd forbi og vært en interessant miks av nye opplevelser, inntrykk, mennesker og misforståelser. Jeg tror jeg snakker på vegne av både Sofie og meg selv når jeg sier at vi hittil stortrives i dette enorme, kontrastfylte og fargerike landet!

 Litt sightseeing en av de første dagene her i Juiz de Fora.

Litt sightseeing en av de første dagene her i Juiz de Fora.

Så hva gjør vi egentlig her nede? Dette er spørsmålet jeg får av alle hjemme i Norge, og jeg må som oftest tenke litt før jeg kommer opp med et svar. Så langt har dagene bestått av mye forskjellig, og det er først nå at jeg føler at vi begynner å komme inn i en slags rutine. Dagene har gått til å bli kjent med området og med mange nye mennesker, og de to siste helgene har blitt tilbragt på leirer. Vi har også vært med en venn av oss et par ganger på AMEB, som er et sosialt prosjekt for barn og ungdom der de har diverse klasser man kan være med på – sang, dans osv., og så avslutter de med litt bibelundervisning. Sofie og jeg håper på å starte opp en liten engelskundervisning her, om alt går etter planen. Nå på tirsdag skal vi også ha vår første engelske samtalegruppe, der vi skal prøve å utvide engelskkunnskapene og ordforrådet til brasilianske studenter som allerede kan litt engelsk, men som vil lære mer. Å besøke forskjellige kirker på søndager er også del av arbeidet. To dager i uken er vi med på ABU-meetings, som er bibelstudier på portugisisk og tilsvarer det arbeidet Laget driver med på universiteter i Norge. Foreløpig føler jeg meg litt malplassert på disse samlingene, med tanke på den minimale mengden portugisisk jeg forstår og er i stand til å kommunisere, men på den andre siden gir det meg motivasjon til å lære språket skikkelig, og helst så raskt som mulig.

 Dette var den første leiren vi var på, i utkanten av byen Belo Horizonte (hovedstaden i staten vår, Minas Gerais).

Dette var den første leiren vi var på, i utkanten av byen Belo Horizonte (hovedstaden i staten vår, Minas Gerais).

 Her var det basseng, noe vi utnyttet så godt vi kunne!

Her var det basseng, noe vi utnyttet så godt vi kunne!

Heldigvis trenger vi ikke å lære språket helt på egen hånd! Hver mandag og onsdag møter vi vår kjære portugisisklærer Elis, som prøver sitt beste å lære to litt slitne og forvirrede nordmenn alle disse ukjente og vanskelige uttalelsene og bøyningene. På portugisisk bøyer de nemlig alt som kan bøyes, så det skal ikke mye til før det går litt i surr, men vi er optimistiske og satser på at det blir bedre med tiden! Vi er veldig fornøyde med Elis og læringsmetodene hennes – så langt har vi lært oss ”small talk-en” jeg nevnte tidligere og litt slang/ungdommelige uttrykk, oversatt en portugisisk sang, vært på kafé (til ære for Sofie sin bursdag halvannen uke siden), for ikke å nevne at leksen vår til i dag er å bake en gulrotkake. Med andre ord, skal ikke klage på dette opplegget. Apropos gulrotkake, brasilianere er ekstremt glade i søtsaker. Leite condensado (kondensert melk), doce de leite (et slags karamellaktig produkt som de spiser rett ut av boksen med skje), brigadeiro (brasiliansk konfekt laget av sjokolade og kondensert melk), beijinho (den hvite versjonen av brigadeiro, laget av kondensert melk og raspet kokos), açai (egentlig en frukt, men som blir blandet med masse sukker og kjørt i blender, og servert som smoothie/is), goiabada (en slags gelé laget av frukten guava) og paçoca (søtsak laget av peanøtter og sukker) er noe av det de stadig spiser, eller bruker som tilsetning til andre matvarer. Så må vi ikke glemme den brasilianske kaffen. Brasil er jo et av de landene som er kjent for å produsere masse kaffe med god kvalitet, og vi var begge spente på å prøve denne verdenskjente drikken. Det tok ikke lang tid før vi fikk vite at all den beste kaffen dessverre blir eksportert ut av landet, til rikere, vestlige land. Det hindrer dem likevel ikke i å ødelegge kaffen de har igjen ved å tilsette enorme mengder sukker. Beklager hvis jeg fornærmer noen, dette er selvfølgelig bare min mening, men jeg tror de fleste nordmenn ville være enige med meg – og jeg har også funnet brasilianere som ikke er helt fornøyd med denne tradisjonen. Har du planer om å drikke kaffe på et offentlig sted, kan det være lurt å forsikre seg om at det er mulig å få uten sukker. På kaféer går dette som oftest bra, men på leirer og i kafeteriaen på universitetet er det ikke alltid vi er like heldige. I all hovedsak er vi likevel veldig fornøyd med brasiliansk kaffe (Sofie har til og med funnet iskaffe, så da er livet bra). Nå ble det mye info om maten her, men brasilianere er faktisk veldig stolte over maten sin, så jeg anser det som en viktig del av kulturen.

 Bursdagsfeiringen til Sofie og vår kjære venn Joubert - vellykket surprise-party!

Bursdagsfeiringen til Sofie og vår kjære venn Joubert - vellykket surprise-party!

 Ellers er det jo et litt annet forhold til tid, avtaler og forpliktelser her i Brasil. Første gang Sofie og jeg skulle ta buss alene i Juiz de Fora (byen vi bor i), ble vi stående én time på busstoppet og vente på bussen, noe vi ikke er helt vant til fra Norge - men den kom til slutt. Da vi gikk av på busstoppet ved huset vårt et kvarter senere, ble vi passert av to busser like som vår før vi en gang hadde rukket å komme til huset vårt (det er sånn ca. ett minutt å gå) . Så vi venter i en time på én buss, og så kommer det tre i samme slengen. Det var en liten utfordring å ikke irritere seg over dette, men vi har vel egentlig ikke noe annet valg enn å ta livet med ro, smøre oss med tålmodighet og prøve å tenke at vi aldri vet noe med sikkerhet. Så er ikke jeg den mest presise personen heller da, jeg kommer vel kanskje heller litt etter tiden enn litt før, så sånn sett passer jeg vel ganske bra inn her. Litt verre er det kanskje for enkelte andre teammates, som foretrekker å være på tiden, men man kan vel venne seg til det meste. Trafikken her er heller ikke den beste, og det er ikke sjelden at vi føler oss en smule kvalme etter Uber- og bussturer på rimelig ujevne veier, der det er vanlig at sjåførene har kappløp med hverandre, og for alt i livet ikke vil slippe forbi biler bak seg. Litt usikker på om dette er for å spare tid, fordi de synes det er gøy eller rett og slett bare fordi alle andre gjør det, men spesielt behagelig er det i hvert fall ikke. Til og med traktorene kjører fort her. Et vanlig syn er også at folk går midt i veien selv om det er biler på alle kanter, og skal man krysse veien må man se seg godt for – det er ingen selvfølge at bilene stopper for deg, på tross av fotgjengerfeltet du står ved. Så var det det med avtaler og forpliktelser: da vi var med på et sosialt prosjekt for barn og ungdom i forrige uke, og bare én ti år gammel jente møtte opp til sangtimen, foreslo hun at vi skulle gå ut i gaten og hente de andre. Og det gjorde vi. Vi gikk fra hus til hus, og da vi var på vei tilbake til bygningen vi skulle være i, hadde vi med oss rundt 15 barn til. Jeg kan ikke helt se for meg at det hadde skjedd i Norge, men jeg elsker at kulturen er såpass fri og avslappet her at man kan gjøre sånne ting.  

 Sofie og vertsmor Vera på en liten spasertur i nabolaget. Vi kunne ikke vært heldigere med vertsmoren vår (til tross for at hun bare snakker portugisisk), hun er helt fantastisk! Hun er også mor til tidligere Hald-student Edson, som gikk på Hald for ca. 10 år siden.

Sofie og vertsmor Vera på en liten spasertur i nabolaget. Vi kunne ikke vært heldigere med vertsmoren vår (til tross for at hun bare snakker portugisisk), hun er helt fantastisk! Hun er også mor til tidligere Hald-student Edson, som gikk på Hald for ca. 10 år siden.

 Noen andre forskjeller mellom Brasil og Norge:

Skal du kjøpe noe i en butikk her (med unntak av mat- og dagligvarebutikk), blir du alltid spurt om du vil dele opp beløpet og betale over lengre tid, eller betale alt der og da. Jeg antar at dette er fordi det er vanlig å ikke ha råd til å betale store summer på én gang, men jeg må ærlig si at jeg ble ganske overrasket første gang jeg fikk dette spørsmålet – det er sånne ting jeg aldri har tenkt over før.

 

Det er aldri stille her. Uansett hvor du er – om du er ute på gaten, inne på en kafé, på universitetet, eller i sengen din og prøver å sove, så er det alltid en eller annen form for lyd/bråk, uansett tid på døgnet. Mennesker som snakker/roper, hus det spilles høy musikk fra i timevis (midt på dagen), biler med høyttalere som prøver å selge egg eller gass til matlaging, hunder som bjeffer, høylytte busser, haner som galer – listen er lang.

 

Menneskene her er svært interesserte i utlendinger, og synes dette er veldig gøy. Det tar ikke mange sekundene før folk finner ut av vi ikke er brasilianske, og da snakker de gjerne med oss. De lar heller ikke språket hindre dem – ingen av partene skjønner så mye av det den andre sier, men vi prøver likevel å fortelle og forklare. Billettmannen på bussen, Uber-sjåfører, mennesker i butikken, på spisesteder, på leirer, overalt møter vi mennesker som synes det er veldig spennende med en annen kultur og et annet språk. Så har jo ikke vi møtt på en eneste person her som ikke  er fra Brasil da, så det er kanskje ikke så rart at de er nysgjerrige.

 

I Brasil kaster de toalettpapiret i søppelet, ikke i do. Det tok litt tid å venne seg til, men det gikk overraskende lett. Det kan også være lurt å ta med seg litt dopapir når du skal være ute i flere timer, det er for eksempel vanlig at de ikke har dopapir på universitet, ganske enkelt fordi at de ikke har råd til det.

 

Brasilianere er ekstremt hygieniske, de dusjer minst en gang for dagen og pusser tennene etter hvert eneste måltid. Og jeg som trodde at nordmenn var hygieniske.

 

Vi blir stadig møtt av nye insekter (jeg visste ikke at det fantes så store biller), men jeg har knapt sett en edderkopp på disse tre ukene, og de jeg har sett har faktisk vært mindre enn de i Norge, så jeg overlever.

 Utforsker gatene i Belo Horizonte med Deborah - Hald-student (fra Brasil) for to år siden, og god venn.

Utforsker gatene i Belo Horizonte med Deborah - Hald-student (fra Brasil) for to år siden, og god venn.

 Is med Edson (sønn til vertsmor) og nevøen hans. Vi har kanskje dratt fra familiene våre i Norge, men vi har allerede fått en ny familie her nede!

Is med Edson (sønn til vertsmor) og nevøen hans. Vi har kanskje dratt fra familiene våre i Norge, men vi har allerede fått en ny familie her nede!

 Byen vår, Juiz de Fora!

Byen vår, Juiz de Fora!

 Alt i alt må jeg si at Brasil er en herlig blanding av rød og blå kultur, for de som vet hva det betyr. Det kan være litt forvirrende innimellom, men det er også ganske deilig, for det er mye i kulturen jeg kjenner igjen, samtidig som jeg tydelig merker at jeg ikke er i Norge lenger. Brasilianere er utrolig varme som folk, og jeg har møtt noen av de mest ydmyke og gjestfrie menneskene noensinne her nede. Alle har tatt oss så godt imot, de er nysgjerrige på å bli kjent med oss, åpne, lette å snakke med, og ivrige etter både å lære og å lære bort. Tiden har flydd helt siden jeg begynte dette skoleåret, men likevel har jeg opplevd så utrolig mye på kort tid, og allerede lært så masse om meg selv og om Gud. Aldri før har jeg hatt så mange ekte, gode og viktige samtaler med så mange bra mennesker som på disse to månedene, og jeg føler meg så privilegert som får lov til å oppleve dette. Enkelte samtaler er vanskeligere enn andre, som da jeg snakket med noen på min egen alder på en leir for et par uker siden, og vi bare snakket om livene våre. Forskjellene kommer så tydelig fram, og det er vanskelig å forstå hvorfor jeg skal få lov til å oppleve alt dette, og selv kan bestemme i så stor grad hvordan jeg vil at livet mitt skal være og hvilken retning det skal ta, mens mesteparten av verdens befolkning ofte ikke har noe valg, selv om de gjerne har ganske andre drømmer enn det som er realistisk i forhold til livene deres. For det første er det store kontraster mellom livsstandarden min og til de fleste brasilianere, men også her i Brasil er det uforståelige forskjeller mellom fattig og rik. Samtidig er det så mye mer her i livet enn materialisme og velstand. Til syvende og sist vet jeg at Gud har en plan for oss alle, så jeg velger å stole på ham, og at han har kontroll, uansett hva vi opplever og går gjennom. På tross av vanskelige temaer og spørsmål disse ukene, har jeg kjent på en sterk følelse av takknemlighet for livet og for hvordan Gud alltid er med og tar vare på oss.  

IMG_2143.jpg